Vegtilsynet ble dødfødt! 
 
       
  VEGTILSYN

 

  
       
 
Tiden gikk godt over termin og ved forløsningen var vegtilsynet dødfødt.

Det det skorter på er viljen til sikkerhet på veiene. Effektivitet og kort reisetid er viktigere. Verdien av et menneskeliv på veien er mindre enn de fleste andre steder i dette samfunnet. Vi kjøper spart reisetid og betaler med menneskeliv, 4 til 5 mennesker drepes hver uke i gjennomsnitt på veiene i dette lille landet.

Det er selvfølgelig forskjell på å legge Petroleumstilsynet under Statoils leder, Helge Lund, sammenlignet med å legge vegtilsynet under Terje Moe Gustavsen, leder av Statens vegvesen. Likheten er imidlertid vesentlig større enn ulikheten.

http://www.regjeringen.no/nb/dep/sd/pressesenter/pressemeldinger/

2010/statsbudsjettet-2011-statens-vegvesen-ei.html?id=619724

Vegtilsynet legges til Voss

I mars 2011 kom meldingen fra SD om at det nye Vegtilsynet vil legges til Voss.

Før vi går nærmere inn på dette kan det være nyttig å se på de nye instruksene til Jernbanetilsynet og Luftfartstilsynet.

På regjeringens nettsted finnes instruksene for disse to tilsynene som ble vedtatt så sent som sommeren 2009. De første delene av disse instrukser er kopiert nedenfor:

"INSTRUKS FOR STATENS JERNBANETILSYN

Fastsatt ved kongelig resolusjon 12. juni 2009.

1 Organisering

Statens jernbanetilsyn er et forvaltningsorgan underlagt Samferdselsdepartementet.

2 Formål

Statens jernbanetilsyn har hovedansvaret for tilsyn med norsk jernbane, herunder tunnelbane, sporvei og forstadsbane. Tilsynet skal være en aktiv pådriver for sikker og hensiktsmessig jernbane i tråd med overordnede målsetninger for samferdselspolitikken.

Statens jernbanetilsyn er Samferdselsdepartementets fagorgan og sakkyndig for kontroll og tilsyn med virksomhet underlagt jernbanelovgivningen, herunder sporvei, tunnelbane og forstadsbane. Statens jernbanetilsyn skal arbeide for at virksomhet underlagt jernbanelovgivningen utøves på en sikker og hensiktsmessig måte til det beste for miljøet, de reisende, banens personale og publikum i alminnelighet.

3 Avgrensing

Statens jernbanetilsyns oppgaver omfatter ikke myndighetsområder som hører inn under andre offentlige kontroll- og tilsynsorganer, som for eksempel Politiet, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og Arbeidstilsynet.

For øvrig skal Statens jernbanetilsyn i nødvendig utstrekning samarbeide med andre myndighetsorganer der dette kan gi en gevinst ut fra effektiv ressursbruk og brukervennlighet.

4 Arbeidsoppgaver

Statens jernbanetilsyn skal innenfor rammen av den til enhver tid gjeldende jernbanelovgivning og myndighet gitt av overordnet myndighet blant annet ha ansvaret for å:

gi forskrifter og utarbeide regler og veiledninger m.v.,

gi tillatelse til å drive jernbanevirksomhet, utstede lisens og sikkerhetssertifikat, foreta sikkerhetsgodkjenning, godkjenne og gi tillatelse til å ta i bruk rullende materiell og kjørevei,

føre tilsyn og kontroll med at jernbanevirksomheten utøves i samsvar med gjeldende lovgiving, herunder at det personell som benyttes har de nødvendige sikkerhetsmessige kvalifikasjoner m.v.,

overvåke konkurransen på markedene for jernbanetransport, herunder markedene for godstransport med jernbane,

behandle klager på infrastrukturforvalters avgjørelser i henhold til fordelingsforskriften, og påpeke forhold overfor overordnet myndighet på dette området der tilsynet ikke har myndighet,

gjennomføre tilsyn med omsetning av samtrafikkomponenter mv.,

gi tilrådninger til Samferdselsdepartementet i forbindelse med søknader om tilgang til det nasjonale jernbanenettet,

føre register over rullende materiell og infrastruktur mv.,

følge opp sikkerhetstilrådninger fra Statens havarikommisjon for transport,

uttale seg i saker som forelegges av Samferdselsdepartementet og i den utstrekning departementet ber om det, bistå ved behandling av saker mv, samt på eget initiativ ta opp saker på sitt ansvarsområde,

i samråd med Samferdselsdepartementet, delta i internasjonalt samarbeid med sikte på å ivareta Norges interesser på det området Statens jernbanetilsyn har ansvar for, og for øvrig delta i internasjonalt samarbeid som har betydning for tilsynets arbeid.

Statens jernbanetilsyn skal rapportere til Samferdselsdepartementet i løpet av året og i en egen årsrapport om virksomhetens aktiviteter og resultater.

Virksomheten skal utøves innenfor gjeldende lover og regler. De saker som behandles, skal behandles i samsvar med god forvaltningsskikk og de regler som gjelder for saksbehandlingen i offentlig sektor.  ...."

 

Instruksen for Luftfartstilsynet finnes på samme sted og den første delen av denne instruksen er kopiert nedenfor:

 

"INSTRUKS FOR LUFTFARTSTILSYNET

Fastsatt av ved kongelig resolusjon 12. juni 2009.

1 Organisering

Luftfartstilsynet er et forvaltningsorgan underlagt Samferdselsdepartementet.

2 Formål

Luftfartstilsynet har hovedansvaret for tilsynet med norsk luftfart. Tilsynet skal være en aktiv pådriver for sikker og samfunnsnyttig luftfart i tråd med overordnede målsetninger for regjeringens samferdselspolitikk.

 

4 Arbeidsoppgaver

Luftfartstilsynet skal blant annet:

• se til at aktørene i sivil luftfart oppfyller gjeldende regelverk,

• ha oppmerksomhet rettet mot de sikkerhetsmessige utfordringene knyttet til utviklingen i rammevilkårene for luftfarten, og hvilke konsekvenser disse vil få for tilsynsarbeidet,

• delta aktivt i internasjonale fora med særlig betydning for norsk luftfart,

• sørge for at regelverket ut fra formålet er oppdatert, oversiktlig og fullstendig,

• drive aktivt informasjonsarbeid overfor aktørene i luftfarten og samfunnet ellers,

• i kraft av sin fagkompetanse yte god service som sakkyndig innenfor luftfart,

• ha aktivt samarbeid og dialog med Forsvaret for å sikre en best mulig koordinering mellom sivil og militær luftfart,

• gi råd til Samferdselsdepartementet, på eget initiativ og på forespørsel, i saker vedrørende luftfartsvirksomhet,

• føre Norges Luftfartøyregister (NLR),

• forberede klagesaker for Samferdselsdepartementet, Justisdepartementet (NLR) og Helsedirektoratet (medisinske vedtak) og

• følge opp sikkerhetstilrådinger fra Statens havarikommisjon for transport.

Luftfartstilsynet skal rapportere til Samferdselsdepartementet i løpet av året og i en egen årsrapport om virksomhetens aktiviteter og resultater.

Virksomheten skal utøves innenfor gjeldende lover og regler. 2

De saker som behandles, skal behandles i samsvar med god forvaltningsskikk og de regler som gjelder for saksbehandlingen i offentlig sektor. ....."

 

I forslag til statsbudsjett for 2011 er etablering av et vegtilsyn nærmere begrunnet som følger:

"Tilsyn med veginfrastrukturen         Innledning

Ved kongelig resolusjon nr. 11/2007–2008 oppnevnte regjeringen et offentlig utvalg til å vurdere et selvstendig statlig organ for tilsyn med veginfrastruktueren (Vegtilsynsutvalget). Utvalget la i februar 2009 fram NOU 2009:3 På sikker veg – vurdering av eit sjølvstendig organ for tilsyn med veginfrastrukturen. Et flertall i utvalget gikk inn for å etablere et selvstendig statlig tilsyn for veginfrastruktur. Et mindretall mente et nytt statlig tilsynsorgan for infrastruktur vil ha usikker virkning på trafikksikkerheten, og tilrådde at det ikke ble etablert et slikt selvstendig organ. Ressursene burde etter mindretallets mening heller brukes til trafikksikkerhetstiltak med dokumentert god effekt. Et samlet utvalg anbefalte departementet å vurdere om tilsynsvirksomheten bør gis en innretning slik at tilsynet ser infrastruktur, kjøretøy og trafikant i sammenheng.

Utredningen ble sendt på offentlig høring med frist 14. august 2009. Det kom inn 49 uttalelser med merknader og 10 uttalelser uten merknader. De innkomne uttalelsene bekreftet i stor grad de vurderingene som ble gjort i NOU 2009:3. Et flertall ønsket etablert et uavhengig tilsynsorgan i vegsektoren, men tilrådde at departementet foretar en fornyet vurdering av om det nå eller senere bør opprettes et nytt tilsyn for trafikksikkerhet som ikke er avgrenset til infrastruktur.

Departementets vurdering

Målet med et statlig tilsyn for veginfrastruktur er å bedre sikkerheten for transport på veg ytterligere, i tråd med nullvisjonen og nasjonalt fastsatte mål. Departementet er etter en samlet vurdering kommet til at vegtilsynsfunksjonen legges til Vegdirektoratet. Hovedbegrunnelsen er at det er fornuftig å samle oppgaver i en enhet for å få en mer helhetlig tilnærming, bedre virkemiddelbruk og styrket koordinering.

Etter omorganiseringen av Statens vegvesen fra 01.01.2010 ble den operative delen av Vegvesenet lagt til det regionale nivået. Vegdirektoratet ble endret til å inneha landsdekkende støtte- og kompetanseenheter, i tillegg til myndighets- og forvaltningsenheter for styring i vegsektoren. Dette innebærer at integritets- og habilitetsspørsmål ikke vil utgjøre store utfordringer når tilsynsfunksjonen legges direkte under vegdirektøren, og således ikke inngår i etatens normale linjeorganisering.

Omklassifiseringen av deler av riksvegnettet til fylkesveg som ble gjennomført fra 01.01.2010 som del av forvaltningsreformen, har dessuten ført til at fylkeskommunene har fått betydelig større ansvar for sikkerhet i vegtransporten. Ordningen med felles vegadministrasjon for riks- og fylkesveg på regionalt nivå, legger til rette for at de store vegeierne normalt blir stilt overfor de samme faglige vurderingene og den samme helhetlige kompetansen i sitt arbeid.

Forvaltningsreformen medfører at tiltak knyttet til det offentlige vegnettet i mindre grad er regulert av Statens vegvesen sine håndbøker og retningslinjer. Dette kan være problematisk i og med at fylkeskommunene med et større og mer krevende fylkesvegnett, kan pålegge Vegvesenet å gjennomføre andre og mindre trygge løsninger enn det etaten mener er nødvendig. Likevel mener departementet at dette i praksis ikke vil bli noe stort problem. Etablering av nasjonale føringer kan også bidra til å løse dette. Vegdirektoratet har dessuten ansvar for at håndbøker og retningslinjer implementeres og brukes på riksveg. Gjennom felles vegadministrasjon på regionalt nivå stiller Statens vegvesen sine håndbøker og retningslinjer som gjelder for riksveg, til rådighet også for fylkeskommunene så langt det passer for fylkesveg. Elementer av tilsyn som i dag ligger i Statens vegvesens systemer, håndbøker m.m. for oppfølging av riksveg og som følges opp av Vegdirektoratet, er et godt grunnlag for å etablere og utvikle en tydeligere nasjonal tilsynsfunksjon for veginfrastrukturen for hele det offentlige vegnettet.

En organisering av tilsynsfunksjonen som beskrevet over, vil etter Samferdselsdepartementets vurdering være mer effektiv og gi et minst like godt resultat som om det ble opprettet et selvstendig organ for tilsyn med veginfrastrukturen. Organiseringen av tilsynsfunksjonen innebærer at Vegdirektoratets tilsynsoppgaver med veginfrastrukturen samles og utvikles i en egen enhet, med myndighet til å gjennomføre tilsyn med riks-, fylkes- og kommunalt vegnett. Tilsynsoppgavene knyttet til infrastruktur skal skilles tydelig fra andre oppgaver som Statens vegvesen utfører. En slik organisering som del av Vegdirektoratet vil dekke mange av de samme faglige oppgavene som et uavhengig tilsyn ville gjort, og vil i langt mindre grad føre til et behov for oppbygging av dobbel kompetanse både i en tilsynsenhet og hos vegstyresmaktene.

For å sikre at tilsynsfunksjonen ivaretas på en tilfredsstillende måte, vil departementet få en uavhengig aktør til å gjøre regelmessige vurderinger av Vegvesenets internkontroll med veginfrastrukturen.

Tilsynsvirksomhet knyttet til infrastrukturen vil bli innrettet slik at infrastruktur, trafikant og kjøretøy i fremtiden kan ses i sterkere sammenheng. Spørsmål om å samle de ulike tilsynsfunksjonene i Statens vegvesen knyttet til infrastruktur, trafikant og kjøretøy skal utredes på et senere tidspunkt, bl.a. basert på erfaringer med vegtilsynsfunksjonen som nå opprettes.

Ansvar, oppgaver m.m. for et tilsyn for veginfrastrukturen

Vegtilsynsfunksjon bygges opp som et risikobasert systemtilsyn (jf. NOU 2009:3) med oppgave å føre tilsyn med at vegmyndighetene har etablert tilstrekkelige og effektive styringssystemer og internkontrollsystemer ellers, som ivaretar sikkerhet etter fastsatte krav. Tilsynet skal i tillegg føre tilsyn med at vegmyndigheten har implementert aktuelle systemer i sin organisasjon og at systemene brukes i oppgaveløsningen som forutsatt. Tilsynet skal normalt ikke føre tilsyn med konkrete uønskede hendelser knyttet til vegen eller vegtransporten. Ansvaret for å følge opp ved slike hendelser er en myndighetsoppgave som tilligger politiet, Statens havarikommisjon for transport og aktuell vegmyndighet.

Vegtilsynsfunksjonen vil i hovedsak omfatte:

  • Å føre tilsyn med at vegeier har nødvendige systemer som brukes effektivt for å oppfylle fastsatte krav til sikkerhet og gi råd i den sammenheng.

  • Å foreslå endringer i lov og forskriftsverk og lignende så langt det er nødvendig for å gjennomføre et effektivt tilsyn med veginfrastrukturen.

  • Å gi generell informasjon om formålet m.m. med tilsynsvirksomheten, krav i gjeldende regelverk og andre temaer som har betydning for sikkerheten.

Hvis tilsynets virksomhet resulterer i rapporter eller annet dokument om avvik som krever oppfølging, legger departementet til grunn at ansvarlig vegmyndighet innretter sin ledelse og oppfølging slik at avvik blir håndtert på en forsvarlig måte innen fastsatte tidsfrister. Tilsynsrapporter skal være offentlige straks de oversendes aktuell vegmyndighet. Det gjøres ikke endringer i adgangen til å gi pålegg og vedta sanksjoner etter veglov, vegtrafikklov eller annet regelverk, utover det som måtte være nødvendig for å harmonisere regelverk i forbindelse med at det etableres en vegtilsynsfunksjon. Imidlertid bør det etableres nødvendig lovhjemmel for at departementet på et senere tidspunkt eventuelt kan gi tilsynsfunksjonen myndighet til å utferdige pålegg og vedta sanksjoner og til å fastsette bestemmelser om hva pålegg og sanksjoner kan gå ut på, hvis dette viser seg å være nødvendig.

Departementet har vurdert om tilsynet skal tillegges godkjenningsmyndighet innenfor visse områder. Departementet går inn for at godkjenningsmyndighet, herunder å godkjenne fravik, skal være en myndighetsoppgave slik det er i dag, og ikke en oppgave tillagt tilsynfunksjonen. Departementet vil eventuelt komme tilbake til spørsmålet dersom erfaring tilsier en annen ansvarsdeling for godkjenningsspørsmål.

Dagens regelverk hjemler ikke at staten kan opprette og føre tilsyn med veginfrastrukturen for fylkesveg og kommunal veg. Samferdselsdepartementet vil derfor komme tilbake til på hvilken måte tilsyn også kan foretas på disse delene av det offentlige vegnettet. Dette må skje i dialog med berørte parter.

Departementet forutsetter at grensesnittene mellom vegtilsynsfunksjonen og virksomheten til Statens havarikommisjon for transport (SHT), politiets virksomhet og eventuelt andre offentlige virksomheter som har oppgaver som vil grense opp til vegtilsynsoppgaven, avklares i det videre arbeidet.

Organisering, styring, m.m.

Departementet legger til grunn at en vegtilsynsfunksjon etableres som en enhet direkte underlagt vegdirektøren, med et tydelig organisatorisk og styringsmessig skille mellom tilsynsvirksomheten og etatens øvrige virksomhet (utøvende virksomhet). Et slikt skille er nødvendig for å sikre tilstrekkelig habilitet i tilsynssaker. Slik Statens vegvesen er organisert etter 01.01.2010, der vegregionene i det alt vesentlige står for all utøvende virksomhet og er forvaltingsmessig førsteinstans i veg- og vegtrafikkspørsmål, ligger det godt til rette for å organisere tilsynsfunksjonen på en slik måte.

For at tilsynsfunksjonen skal gis nødvendig legitimitet i tilsynssaker, er det også nødvendig at tilsynsvirksomheten har tilgang på fagkompetanse, som er uavhengig av myndighetsavdelingene i Vegdirektoratet, vegregionene, fylkeskommunene og kommunene. Tilsynsvirksomheten vil imidlertid i stor grad kunne benytte samme administrative personell og administrative systemer som den utøvende virksomhet i Statens vegvesen bruker, uten at det kan reises tvil om tilsynsfunksjonens uavhengighet. Ut fra samme premiss vil tilsynsenheten kunne bruke ressurser fra kompetanseenheter i Vegdirektoratet underlagt vegdirektøren, eller ekstern kompetanse. Vegtilsynsfunksjonen vil etter departementets vurdering kunne nyttiggjøre seg utredninger, håndbøker og annet faglig materiale som utøvende virksomhet har fått utarbeidet, uten at uavhengighet blir svekket.

Etter departementets vurdering vil en vegtilsynsenhet direkte underlagt vegdirektøren gi bedre utnyttelse av tilgjengelig veg- og vegtrafikkfaglig kompetanse, og betydelig lavere administrative kostnader enn om tilsvarende funksjon ble etablert som egen organisasjon. Kvaliteten på tilsynsarbeidet vil etter Samferdselsdepartementets vurdering bli like god. Departementet anslår at funksjonen organisert som egen enhet direkte underlagt vegdirektøren ved oppstart vil ha behov for ca. 5–10 årsverk. Kostnadene vil bli dekket innen rammene for vegbudsjettet.

Lokalisering

Siden tilsynsfunksjonen skal være et risikobasert systemtilsyn for riks-, fylkes- og kommunalt vegnett er det etter departementets vurdering flere steder som kan være aktuelle for lokalisering av denne funksjonen. Vegtilsynsfunksjonen vil ha ansvar for tilsyn med i overkant av 450 tilsynssubjekter over hele landet og må påregne betydelig reisevirksomhet. Enheten bør derfor være lokalisert i et område med gode kommunikasjonsmuligheter. Etter departementets vurdering er det dessuten viktig at lokaliseringen er i et område der det kan påregnes tilfredsstillende tilgang på nødvendig fagkompetanse. Generelt er det knapphet på denne type kompetanse i dag. Med en slik lokalisering vil det også oppnås synergieffekter av at det utvikles kompetanse på relevante fagområder.

Ut fra disse kriteriene er det etter departementets mening mulig å lokalisere virksomheten i alle landsdelene. I tråd med regjeringens politiske plattform, Soria Moria II, er det et mål med lokalisering utenfor Oslo. Samferdselsdepartementet vil i samarbeid med Kommunal- og regionaldepartementet foreta en nærmere utredning av lokaliseringen.

Iverksetting m.m.

Etablering av en vegtilsynsfunksjon vil kreve organisatoriske tilpasninger, lovhjemmel, forskrifter, etablering av et eget styringssystem og budsjettmessig avklaring. Departementet tar sikte på at funksjonen kan iverksettes i første halvdel av 2012."

Vurdering og sammenligning av de tre tilsyn.

Nå er det selvfølgelig forskjeller mellom luftfart, jernbane og veitrafikk. På den andre siden har vi også betydelige likheter. Alle tre områdene har følgende felles:

 - De har en landbasert infrastruktur med informasjon-  og styringsfunksjoner. Eierne av denne infrastruktur er i stor grad ulike offentlige instanser.

 - De har mobile kjøretøy (tog, fly, biler, motorsykler, etc.) som innebærer komplisert teknikk. Disse eies av egne selskaper eller personer som ikke eier infrastrukturen.

 - De har førere som styrer. Dette gjelder kjøretøyene, flyene og lokomotivene.

 - Det er overordnede systemer for planlegging, bygging, vedlikehold og kontroll av at alt fungerer sikkert.

 - Sikkerheten innen hvert system er et samspill mellom alle faktorene som infrastruktur, kjøretøy, førere og overordnet system.  Et tilsyn for sikkerhet som bare har ansvaret for en enkelt del av disse, er å sammenligne med en stol med kun et bein.

Målsetninger:

For jernbane og luftfart er målsetningsformuleringene nær identiske: "Tilsynet skal være en aktiv pådriver for sikker og hensiktsmessig jernbane i tråd med overordnede målsetninger for samferdselspolitikken."

"Tilsynet skal være en aktiv pådriver for sikker og samfunnsnyttig luftfart i tråd med overordnede målsetninger for regjeringens samferdselspolitikk."

For det nye Vegtilsyn er målsetningen: "Målet med et statlig tilsyn for veginfrastruktur er å bedre sikkerheten for transport på veg ytterligere, i tråd med nullvisjonen og nasjonalt fastsatte mål."     Denne formulering endrer ikke den grunnleggende konflikt som er lagt ned i instruksen til Statens vegvesen. Her er effektivitet og sikkerhet likestilt uten at konfliktområdene er avklart. I mange tilfeller vinner hensynet til effektivitet, fart og spart reisetid over hensynet til sikkerhet.

Oppgaver til Vegtilsynet:

  • Å føre tilsyn med at vegeier har nødvendige systemer som brukes effektivt for å oppfylle fastsatte krav til sikkerhet og gi råd i den sammenheng.

  • Å foreslå endringer i lov og forskriftsverk og lignende så langt det er nødvendig for å gjennomføre et effektivt tilsyn med veginfrastrukturen.

  • Å gi generell informasjon om formålet m.m. med tilsynsvirksomheten, krav i gjeldende regelverk og andre temaer som har betydning for sikkerheten.

Sammenlign dette med oppgavene for de andre tilsyn beskrevet ovenfor!

Hva vegtilsynet IKKE skal gjøre:

Vegtilsynet er ikke pålagt at regelverket blir fulgt slik luftfartstilsynet skal "se til at aktørene i sivil luftfart oppfyller gjeldende regelverk"

"Tilsynet skal normalt ikke føre tilsyn med konkrete uønskede hendelser knyttet til vegen eller vegtransporten. Ansvaret for å følge opp ved slike hendelser er en myndighetsoppgave som tilligger politiet, Statens havarikommisjon for transport og aktuell vegmyndighet." Her skal følgelig eier av veien (SVV) fortsatt i stor grad etterforske seg selv sammen med politiet, når det er feil ved veien som fører til ulykker og drepte.

"Departementet går inn for at godkjenningsmyndighet, herunder å godkjenne fravik, skal være en myndighetsoppgave slik det er i dag, og ikke en oppgave tillagt tilsynfunksjonen." Vegtilsynet skal med andre ord ikke ut på veien og godkjenne en vei før den åpnes for trafikk. Det skal fortsatt SVV, eier av veien gjøre.

Jernbanetilsynet på den andre siden skal "gi tillatelse til å drive jernbanevirksomhet, utstede lisens og sikkerhetssertifikat, foreta sikkerhetsgodkjenning, godkjenne og gi tillatelse til å ta i bruk rullende materiell og kjørevei"

Ressurser til Vegtilsynet:

Vegtilsynet vil "i stor grad kunne benytte samme administrative personell og administrative systemer som den utøvende virksomhet i Statens vegvesen bruker, ...." Det gjenstår å se hvordan dette virker i forhold til tilfeller hvor tilsynet retter kritikk mot SVV for feil de har gjort.

Regelverk:

" Vegtilsynsfunksjonen vil etter departementets vurdering kunne nyttiggjøre seg utredninger, håndbøker og annet faglig materiale som utøvende virksomhet har fått utarbeidet, ..."  Er det ikke tilsynet som skal medvirke til å utarbeide nødvendig regelverk som prioriterer sikkerheten innen deres ansvarsområde? Skal de være avhengig av den lange serie med håndbøker som SVV har utarbeidet?

Luftfartstilsynet skal på den andre siden "sørge for at regelverket ut fra formålet er oppdatert, oversiktlig og fullstendig". Innen luftfarten er det tilsynet som har ansvaret for regelverket, ikke SAS, Norwegian eller Avinor.

Tilsvarende har jernbanetilsynet ansvaret for å "gi forskrifter og utarbeide regler og veiledninger m.v."

Er dette egentlig en internrevisjon?

Hva er egentlig dette "Vegtilsynet"? Er det noe annet enn en liten internrevisjon av SVV's eget regelverk?

Hva ville Ognedal, leder av Petroleumstilsynet, ha gjort om han fikk et tilsvarende mandat som Vegtilsynet her har fått og organisasjonsmessig plasseres under Helge Lund, leder av Statoil? Er det noen som har tort å stille han det spørsmålet?

La oss gå tilbake til starten, da taket i Hannekleivtunnelen falt ned. Om vi da tunnelene i vestfold ble planlagt og bygget, hadde hatt et Vegtilsyn som her er beskrevet, ville da takene falt ned? Det kan selvfølgelig ingen svare sikkert på, men det foreslåtte "Vegtilsyn" virker ikke tillitsvekkende sett i forhold til andre tilsvarende tilsyn vi har i Norge.

Hvorfor?

Hvorfor har dette tilsynet blitt dødfødt? Årsaken er antagelig at det ikke er vilje til å løfte hensynet til sikkerhet opp over hensynet til effektivitet, fart og spart reisetid. Hvis det etableres et fullverdig, uavhengig veitrafikktilsyn med ansvaret for vei, kjøretøy, trafikanter og overordnede systemer, vil dette tilsyn måtte eksponere de mange steder der hensynet til effektivitet er satt over hensynet til sikkerheten innen veitrafikken i Norge. En slik eksponering ønsker ikke dagens regjering at skal skje. Det vil være for ubehagelig for den.

I tillegg vil et fullverdig veitrafikktilsyn måtte eksponere dagens minimale kontroll på veiene og den derav følgende frihet til fart og moro som de mange fartsglade utøver på veiene. Dette vil ikke være ønskelig for de av politikerne og byråkratene som tilhører den fartsglade delen av befolkningen.

                                                                                  Til topp av side

Er det nye Vegtilsynet i realiteten en internrevisjon innen Statens vegvesen?

(Innlegg trykt i Våre Veger, nr. 04/2011, side 36)

Det nye Vegtilsynet skal bemannes med 5 til 10 personer som plasseres på Voss. Dette skal sortere under vegdirektøren, leder av Statens vegvesen. La oss ta utgangspunkt i beskrivelsen som er gitt i forslaget til statsbudsjett for 2011 og sammenligne dette med andre tilsyn som for eksempel luftfart og jernbane. Nå er det selvfølgelig forskjeller mellom luftfart, jernbane og veitrafikk. På den andre siden har vi også betydelige likheter. Alle tre områdene har følgende felles:

 - De har en landbasert infrastruktur med informasjon-  og styringsfunksjoner. Eierne av denne infrastruktur er i stor grad ulike offentlige instanser.

 - De har mobile kjøretøy (tog, fly, biler, motorsykler, etc.) som innebærer komplisert teknikk. Disse eies av egne selskaper eller enkeltpersoner som ikke eier infrastrukturen.

 - De har førere som styrer. Dette gjelder kjøretøyene, flyene og lokomotivene.

 - Det er overordnede systemer for planlegging, bygging, vedlikehold og kontroll av at alt fungerer sikkert.

 Sikkerheten innen hvert system er et samspill mellom alle faktorene som infrastruktur, kjøretøy, førere og overordnet system.  Et tilsyn som skal være en aktiv pådriver for sikkerheten må følgelig ha et sikkerhetsmessig ansvar for alle disse fire hoveddelene.

Målsetninger:

For jernbane og luftfart er målsetningsformuleringene nær identiske: "Tilsynet skal være en aktiv pådriver for sikker og hensiktsmessig jernbane i tråd med overordnede målsetninger for samferdselspolitikken."

"Tilsynet skal være en aktiv pådriver for sikker og samfunnsnyttig luftfart i tråd med overordnede målsetninger for regjeringens samferdselspolitikk."

For det nye Vegtilsyn er målsetningen: "Målet med et statlig tilsyn for veginfrastruktur er å bedre sikkerheten for transport på veg ytterligere, i tråd med nullvisjonen og nasjonalt fastsatte mål."     Denne formulering endrer ikke den grunnleggende konflikt som er lagt ned i instruksen til Statens vegvesen. Her er effektivitet og sikkerhet likestilt uten at konfliktområdene er avklart. I mange tilfeller vinner hensynet til effektivitet, fart og spart reisetid over hensynet til sikkerhet på offentlige veier.

Oppgaver til Vegtilsynet:

- Å føre tilsyn med at vegeier har nødvendige systemer som brukes effektivt for å oppfylle fastsatte krav til sikkerhet og gi råd i den sammenheng.

- Å foreslå endringer i lov og forskriftsverk og lignende så langt det er nødvendig for å gjennomføre et effektivt tilsyn med veginfrastrukturen.

- Å gi generell informasjon om formålet m.m. med tilsynsvirksomheten, krav i gjeldende regelverk og andre temaer som har betydning for sikkerheten.

Sammenlign så dette med de vesentlig videre oppgavene for de andre tilsyn slik deres instrukser er utformet. (Se f. eks.: http://www.jernbanetilsynet.no/Om-SJT/Instruks/ og http://www.luftfartstilsynet.no/)

Hva Vegtilsynet IKKE skal gjøre:

Vegtilsynet er ikke pålagt at regelverket blir fulgt slik luftfartstilsynet skal "se til at aktørene i sivil luftfart oppfyller gjeldende regelverk".

"Tilsynet skal normalt ikke føre tilsyn med konkrete uønskede hendelser knyttet til vegen eller vegtransporten. Ansvaret for å følge opp ved slike hendelser er en myndighetsoppgave som tilligger politiet, Statens havarikommisjon for transport og aktuell vegmyndighet." Her skal følgelig eier av veien (SVV) fortsatt i stor grad etterforske seg selv sammen med politiet, når det er feil ved veien som fører til ulykker med skadde og drepte personer.

"Departementet går inn for at godkjenningsmyndighet, herunder å godkjenne fravik, skal være en myndighetsoppgave slik det er i dag, og ikke en oppgave tillagt tilsynfunksjonen." Vegtilsynet skal med andre ord ikke ut på veien og godkjenne en vei før den åpnes for trafikk. Det skal fortsatt SVV, eier av veien gjøre.

Jernbanetilsynet, på den andre siden, skal "gi tillatelse til å drive jernbanevirksomhet, utstede lisens og sikkerhetssertifikat, foreta sikkerhetsgodkjenning, godkjenne og gi tillatelse til å ta i bruk rullende materiell og kjørevei"

Ressurser til Vegtilsynet:

Vegtilsynet vil "i stor grad kunne benytte samme administrative personell og administrative systemer som den utøvende virksomhet i Statens vegvesen bruker, ...." Det gjenstår å se hvordan dette virker i forhold til tilfeller hvor tilsynet retter kritikk mot SVV for feil de har gjort.

Regelverk:

" Vegtilsynsfunksjonen vil etter departementets vurdering kunne nyttiggjøre seg utredninger, håndbøker og annet faglig materiale som utøvende virksomhet har fått utarbeidet, ..."  Er det ikke tilsynet som skal medvirke til å utarbeide nødvendig regelverk som prioriterer sikkerheten innen deres ansvarsområde? Er det utøvende organ, Statens vegvesen, som fortsatt skal utarbeide normer og regler og ikke Vegtilsynet?

Luftfartstilsynet skal på den andre siden "sørge for at regelverket ut fra formålet er oppdatert, oversiktlig og fullstendig". Innen luftfarten er det tilsynet som har ansvaret for regelverket, ikke SAS, Norwegian eller Avinor.

Tilsvarende har jernbanetilsynet ansvaret for å "gi forskrifter og utarbeide regler og veiledninger m.v."

Er dette egentlig en internrevisjon?

Hva er egentlig dette Vegtilsynet? Er det noe annet enn en liten internrevisjon av SVV's eget regelverk?

Hva ville Ognedal, leder av Petroleumstilsynet, ha gjort om han fikk et tilsvarende mandat som Vegtilsynet her har fått og organisasjonsmessig plasseres under Helge Lund, leder av Statoil? Er det noen som har tort å stille han det spørsmålet?

Hvorfor er Vegtilsynet blitt så tannløst?

Årsaken er antagelig at det ikke er vilje til å løfte hensynet til sikkerhet på veiene opp over hensynet til effektivitet, fart og spart reisetid. Hvis det etableres et fullverdig, uavhengig veitrafikktilsyn med sikkerhetsansvaret for vei, kjøretøy, trafikanter og overordnede systemer, vil dette tilsyn måtte eksponere de mange steder der hensynet til effektivitet er satt over hensynet til sikkerheten innen veitrafikken i Norge. En slik eksponering ønsker tydeligvis ikke dagens regjering at skal skje.

I tillegg vil et fullverdig veitrafikktilsyn måtte eksponere dagens minimale kontroll på veiene og den derav følgende frihet til fart og moro som de mange fartsglade utøver på de offentlige veiene. Dette vil ikke være ønskelig for de av politikerne og byråkratene som tilhører gruppen av fartsglade i befolkningen.

 

 

Pressemelding

Vi trenger et veitrafikktilsyn!

Kommentar til utredningen som nå kommer om et veitilsyn.

(Sendt ut 16. februar 2009)

Den manglende kontroll av tunnelene langs E18 i Vestfold viste for alle at dagens modell med selvkontroll innen Statens vegvesen ikke er en god løsning. Heldigvis var det ingen personskader eller dødsfall. I kjølvannet av denne saken er det kommet forslag om et tunneltilsyn. Andre ønsker et veitilsyn. Det vi sårt trenger er et veitrafikktilsyn.

For over et år siden ble det utnevnt et utvalg for å utrede etablering av et veitilsyn. Dette utvalget kommer nå i løpet av uke 8 med sin innstilling. Mandatet var helt uttrykkelig rettet inn på et veitilsyn som kun skulle føre tilsyn med infrastrukturen. Tilsynet skulle ikke ha noe ansvar for kjøretøy, trafikanter eller andre medansvarlig for en sikker trafikk.

Hvis vi tar utgangspunkt i Luftfartstilsynet og Jernbanetilsynet er formålet med disse bl.a. å utøve et overordnet sikkerhetsansvar for luftfart og jernbanedrift. Dette innbefatter fast infrastruktur, fly og tog i tillegg til bl.a. bemanning til drift, vedlikehold og kontrollfunksjoner. Det er det totale system som skal være sikkert og det er liten tvil om at disse tilsyn i samarbeid med involverte selskap gjør en god jobb. Antall drepte og hardt skadde innen disse områdene er meget lavt.

Hvis vi sammenligner med de eksisterende tilsynene nevnt ovenfor, vil et veitilsyn tilsvare at Luftfartstilsynet ble til et rullebanetilsyn som bl.a. kontrollerte at rullebanene var etter vedtatte regler. Jernbanetilsynet ville blitt et skinnetilsyn uten tilsynsansvar for togmateriell og personale som opererer togene. Det som imidlertid denne sammenligning klart viser, er det sikkerhetsmessige totalansvaret som de etablerte tilsyn er pålagt, ikke er planlagt innført for veitrafikken. Et tilsvarende tilsynsmessig totalansvar for sikkerheten på veiene må selvfølgelig inkludere vei, kjøretøy og førere av disse. Navnet på et slikt tilsyn vil da naturlig bli veitrafikktilsynet. Nå er det forskjeller mellom disse områder. Antall fører på veiene er vesentlig større enn antall lokførere og piloter. Det endrer imidlertid ikke logikken, men vil gjøre oppgaven til et veitrafikktilsyn mer krevende. På alle disse områdene er det tross alt menneskene som har en vesentlig innflytelse på det totale sikkerhetsnivå. Dette gjelder muligens i enda større grad på veiene enn i de andre områdene. I et hvert fall er det hos førerne av kjøretøyene at hovedårsaken til de fleste trafikkulykkene på veiene ligger. Denne realitet vil et veitrafikktilsyn måtte ta utgangspunkt i.

Formålet med et veitrafikktilsyn må være at dette tilsynet får det overordnede ansvar for sikkerheten på veiene. Dette må være hovedoppgaven og den må gis i klartekst sammen med nødvendig lovgrunnlag, myndighet og nødvendige resurser.

En sikker veitrafikk er avhengig av tre hovedkomponenter: Varsomme førere i sikre biler på sikre veier. Alle disse tre komponentene må være tilstede for å oppnå en sikker trafikk. Det er ikke tilstrekkelig at veiene og bilene er sikre hvis ikke førerne av bilene kjører varsomt. Det kan ikke være akseptabelt at vi har aktører som aktivt oppfordrer til uforsiktig kjøring slik vi bl.a. ser fra enkelte bilselgere, noen biljournalister, aviser og i andre media.  Et veitrafikktilsyn må derfor også ha rett til å påtale en atferd fra alle medansvarlige aktører, slik at disse ikke oppfordrer til en uforsiktig kjøring på offentlig vei.

Veitrafikktilsynet må gis ansvar, myndighet og midler slik at det kan adressere hele spennet av årsaker til de mange drepte og skadde i trafikken. Med dette utgangspunkt er det ikke naturlig at dette tilsyn legges under Samferdselsdepartementet. Veitrafikktilsynet må gis rett og plikt til å påtale forslag og avgjørelser som tas i dette departement. Behovet for dette er bl.a. dokumentert ved at Statens vegvesen har fått utøve "selvkontroll" helt til dags dato under "overoppsyn" av Samferdselsdepartementet.  Samferdselsdepartementet må ha vært klar over at for eksempel nylig åpnede hovedveier ikke har vært bygget som sikre veier. Dette gjelder som eksempel den nye parsell over Kvinesheia av E39 mellom Kristiansand og Stavanger som ble åpnet uten at det var laget midtrekkverk på den helt nye veien. Det samme var situasjonen for det vesentlige av den nye veien syd for Gjøvik som også ble åpnet i 2006. Et annet forsømt område er føreropplæring hvor fornyelsen av førerkort gjelder til fører fyller 100 år. Dette er en ren ansvarsfraskrivelse fra departementets side. Dette problemet tar nå EU tak i via et nytt direktiv som planlegges å gjelde om få år.

Hvilket departement bør ha ansvaret for veitrafikktilsynet? Det er sikkert flere gode alternativer. To tilsyn som gjør en god jobb er Petroleumstilsynet og Arbeidstilsynet. Disse sorterer under Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Et annet alternativ er Helse- og omsorgsdepartementet. De har en god forståelse for hva et menneskeliv er verdt og realitetene knyttet til konsekvenser ved alvorlige personskader. I tillegg har de forståelse for etiske avveininger knyttet til liv og helse. Budsjettmessig kan det også være en fordel at kostnader knyttet opp mot tilsynet av trafikken på veiene har sin motpost på samme budsjett i form av reduserte kostnader knyttet til sykehusbehandling av de mange skadde i trafikken.

Etableringen av et veitrafikktilsyn må bli basert på et reelt ønske om et redusert antall drepte og skadde på veiene våre. Dette forutsetter at Stortinget vedtar nødvendig lovgrunnlag og bevilger midler slik at veitrafikktilsynet gis mulighet til å utøve den store oppgaven som det er å ha det overordnede ansvar for en sikker veitrafikk i Norge.

 

"På sikker veg"

Utvalget presenterte sin rapport (NOU 2009:3) 16.02.2009. Utvalget ble delt i et flertall og et mindretall. Flertallet gikk inn for et vegtilsyn som forutsatt i mandatet, mens mindretallet gikk i mot. I forbindelse med det videre arbeid med denne saken har departementet invitert til høringsuttalelser knyttet til rapporten. Høringsfristen var 14. august 2009.

 

NOU 2009:3 På sikker veg – Høringsuttalelse

(Oversendt 11.august 2009)

Det vises til departementets brev av 24.04.2009 om høring av NOU 2009:3.

Veitrafikksikkerhet er avhengig av tre hovedfaktorer, vei, kjøretøy og trafikanter. Å etablere et tilsyn med ansvaret for kun en av disse hovedfaktorer synes lite gjennomtenkt dersom veitrafikksikkerheten reelt er begrunnelsen. 

Innenfor transportsektoren har vi tilsyn til luftfarten og jernbanetrafikken. Begge disse tilsyn har ansvaret for tilsyn med infrastruktur, transportmateriell i form av rullende materiell på jernbanen og fly i tillegg til organisatoriske systemer og personell som opererer disse fremkomstmidler.

For Luftfartstilsynet er denne oppgave beskrevet i kortformat på deres hjemmeside:

”Luftfartstilsynet (LT) er et uavhengig forvaltningsorgan underlagt Samferdselsdepartementet med myndighetsansvar innen norsk sivil luftfart. Hovedoppgaven er å bidra til økt sikkerhet i luftfarten. LT fastsetter regler, utøver adgangskontroll og fører tilsyn med bl.a. flyselskaper, verksteder, flyskoler, luftfartøyer, sertifikatinnehavere og lufthavner.”

For Jernbanetilsynet er denne oppgave beskrevet i deres instruks:

”Statens jernbanetilsyn er Samferdselsdepartementets fagorgan og sakkyndig for kontroll og tilsyn med virksomhet underlagt jernbanelovgivningen, herunder sporvei, tunnelbane og forstadsbane. Statens jernbanetilsyn skal arbeide for at virksomhet
underlagt jernbanelovgivningen utøves på en sikker og hensiktsmessig måte til det beste for miljøet, de reisende, banens personale og publikum i alminnelighet.”

Dersom departementet er interessert i sikkerheten for de totale systemer, kunne de med fordel spørre Jernbanetilsynet hvilken innflytelse det ville ha for sikkerheten på jernbanene om tilsynet kun skulle ha et ansvar for infrastrukturen. Et tilsvarende spørsmål kunne stilles til Luftfartstilsynet om de kun skulle har tilsyn med rullebanene.

Et veitilsyn ville tilsvare et skinnetilsyn for jernbanen og et rullebanetilsyn for luftfarten. Norske trafikanter på veiene våre, og samfunnet totalt, fortjener et bedre tilsyn enn det et enkelt veitilsyn kan gi. Det vi trenger er et veitrafikktilsyn med sikkerhetsansvaret for vei, kjøretøy, trafikanter, overordnede systemer og beslutninger som har direkte innflytelse på sikkerheten på veiene.

Momenter knyttet til denne konklusjon er nærmere belyst på følgende steder:

http://www.sikkertrafikk.no/Pressemelding.htm

http://www.sikkertrafikk.no/Presseinnlegg.htm

http://www.sikkertrafikk.no/Innlegg6.htm

Med vennlig hilsen

For SikkerTrafikk.no

Fremdrift pr. 28.04.2010

I spørretimen i Stortinget 28. april 2010 ble det stilt spørsmål i tilsynssaka.

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa  svarte: "Det er rett at NOU-en som omhandlar trafikktilsyn, har vore ute på høyring. Det er òg slik at det er delte meiningar blant høyringsinstansane. Dette er ei sak som Regjeringa må vurdera nøye korleis vi skal følgja opp, fordi tilsynet som der vart føreslått, lèt seg ikkje samanlikna med tilsyn i tilsvarande land. Det er òg slik at det er ein stor kostnad for å få tilsynet på plass. Spørsmålet er om vi skal bruka kanskje 50–100 mill. kr på tilsynet, eller om vi heller skal bruka enda meir midlar f.eks. på trafikktryggleik.

Det eg kan seia om framdrifta, er at saka kjem når ho kjem. Ho kjem uansett ikkje tidsnok til at Stortinget får ho til behandling i vår."

 

Veitrafikktilsyn

Innen oljevirksomheten har vi en egen uavhengig kontrollinstans som har ansvaret for sikkerhet (Petroleumstilsynet). Det samme har vi for luftfart (Luftfartstilsynet), jernbanedrift (Jernbanetilsynet) og industriell aktivitet (Arbeidstilsynet). Disse områdene har alle en prioritert og systematisk fokus på sikkerhet. Innen alle  disse områder til sammen  omkommer det vesentlig færre personer pr. år enn i veitrafikken. Det gjenstår å se om vi får et effektivt veitrafikktilsyn i Norge.

Noen kontrollspørsmål på tvers av områdene:

  • Hva ville Luftfartstilsynet si om flyselskapene vervet flygere som "hentet frem barnet" i seg når de var ute å fløy? 
  • Hva ville Jernbanetilsynet si om produsenten av tog reklamerte ovenfor togførerne med at: "Dette er ikke et leketøy. Egentlig", slik BMW annonserte sin bil? 
  • Hva ville Petroleumstilsynet si til kranprodusenten som produserer kraner til oljeplattformen hvis han annonserte med: "Fornøyelsespark" slik Volvo gjorde med sin stasjonsvogn?

Hvilken uavhengig instans har ansvaret for å motvirke at private aktører og media, ut fra sine egeninteresser, påvirker i retning av en mindre sikker kjørestil på norske veier?

Hvilken uavhengig instans har ansvaret for å kontrollere at veiene er planlagt, bygget,  merket og skiltet slik sikre veier bør være? Og hvilken uavhengig instans har ansvaret for å kontrollere at veiene vedlikeholdes slik at de forblir sikre?


Hvilken uavhengig instans har ansvaret for at tunneler er sikret slik at de ikke raser i hodet på bilistene som kjører gjennom dem? Det var antagelig kun hell som gjorde at ingen ble drept på E18 i Vestfold da et dårlig sikret tunneltak raste ned på veien. Senere kontroller viser at hele 7 nye tunneler i Vestfold måtte stenges for reparasjon i 2007. Kostnaden er anslått til rundt 200 millioner kroner.

Fra Hannekleiv-tunnelen i Vestfold etter ras fra taket.

 

 

 

Et Veitrafikktilsyn vil ikke kunne hindre alle ulykker, men ansvaret ville kunne bli klarere og prioriteringene like så, rettet mer direkte mot forbedringer innen teknikk, innen standarder for veier, sikre biler og holdninger hos førere, media og alle som er medansvarlige for en sikker trafikk i Norge.
 

Etableringen av et Veitrafikktilsyn vil kanskje ikke være populært hos de instanser som i dag er medansvarlige for en sikker trafikk. Hvem ønsker at noen skal kontrollere det en er satt til å utføre? Dette nett-sted viser, imidlertid, at det er betydelige potensialer for øket sikkerhet i trafikken. Kanskje kan et Veitrafikktilsyn medvirke til en sikrere trafikk i Norge, hvis det gis nødvendige ressurser, myndighet, ansvar og bemannes med personer som tørr å gjøre det de blir satt til.

Innen Jernbanetilsynet har vi tydeligvis personer som ivaretar sitt ansvar. I følge VG (21. august 2006) var Jernbanedirektør Steinar Killi fortørnet over at Jernbanetilsynet påpekt at det er feil ved Jernbaneverkets anlegg og systemer. Han gikk så langt som å klage til Samferdselsdepartementet. Uten å gå i detalj på dette, indikerer det at det er forhold som kan forbedres. La oss håpe at det ikke er nødvendig med en ny Åstaulykke før feilene blir rettet. Når en slik dialog kommer frem i lyset, viser det at vi har et Jernbanetilsyn som er våkne. For veitrafikken har vi hvert år over 10 ganger så mange drepte som i Åstaulykken. Og dette gjentar seg hvert eneste år. Men fortsatt har vi ingen som er eksplisitt ansvarlig for en sikker trafikk på veiene på et overordnet nivå. Det er vesentlig at et Veitrafikktilsyn har sikkerhet som sin primære oppgave. Tilsynets oppgaver må dekke:

- Veier, spesifikasjoner, planer, godkjennelse av bruk og kontroll av vedlikehold.

- Kjøretøyer, godkjennelser, spesifikasjoner og fremtidige krav til kjøretøyene.

- Førere av kjøretøy, sertifikater, holdninger, reaksjoner i samarbeid med Politiet.

- Rammebetingelser og holdninger i samfunnet. Det er viktig at  påvirkning som gir en redusert sikkerhet i trafikken opphører.

Hvilket departement bør ha ansvaret for Veitrafikktilsynet? Det er sikkert flere gode alternativer. To tilsyn som gjør en god jobb er Petroleumstilsynet og Arbeidstilsynet. Disse sorterer under Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Et annet alternativ er Helse- og omsorgsdepartementet. De har en god forståelse for hva et menneskeliv er verdt og realitetene knyttet til konsekvenser ved alvorlige personskader.

I tillegg har de forståelse for etiske avveininger knyttet til liv og helse. Budsjettmessig kan det også være en fordel at kostnader knyttet opp mot tilsynet av trafikken på veiene har sin motpost på samme budsjett i form av reduserte kostnader knyttet til sykehusbehandling av de mange skadde i trafikken. 

Etableringen av et Veitrafikktilsyn må bli basert på et reelt ønske om et redusert antall drepte og skadde på veiene våre. Dette forutsetter at Stortinget vedtar nødvendig lovgrunnlag og bevilger midler slik at Veitrafikktilsynet gis mulighet til å utøve den store oppgaven som det er å ha det overordnede ansvar for en sikker veitrafikk i Norge. Per dato er det ingen som i realiteten har tatt på seg og utøver dette totalansvaret.

I forbindelse med planen om å etablere et utvalg for vurdering av et tilsyn er det utarbeidet en pressemelding.

 

 

Copyright, © 2006-2012 SikkerTrafikk.no  |