Statens vegvesen er ansvarlige for bygging og vedlikehold av riksveiene og fylkesveiene i Norge. Kommunene er ansvarlige for de kommunale veiene. Pr. 01.01.2008 har vi i følge SSB følgende veier:

                                                         Ny ordning i 2010

Stamveier:                   8.800 km               8.800 km

Riksveier:                   18.530 km               1.350 km

Fylkesveier:                27.073 km             44.253 km

Kommunale veier:      38.466 km              38.466 km

Sum off. veier:            92.869 km              92.869 km

Av riksveiene er de viktigste kalt stamveier. Dette er 8.800 km. Dette er alle Europaveiene i tillegg til en del andre sentrale veiforbindelser. I tillegg er det alle de private veiene.

Den nye ordningen fra 2010 innebærer at fylkene får overført ansvaret for over 17.000 km av dagens riksveier. Dette er det ikke alle fylkespolitikere som er glade for. Denne pressang har en betydelig verdi, men vedlikeholds- og fornyelseskostnaden er vesentlig større over år. Forutsetningen for at dette blir et godt opplegg er at det årlig følger med nødvendige midler fra staten. Det gjenstår å se.

Ny doktorsavhandling visar: Vägens utformning är mest avgörande för att minska trafikdöden

Dette er konklusjonen av en doktoravhandling av Helena Stigson ved Karolinska Institutet i Sverige.  "För att skapa ett säkrare vägtransportsystem bör insatser framförallt riktas mot att höja säkerhetsnivåerna på vägarna och att förhindra rattonykterhet. Då kan 65 procent av dödsolyckorna förhindras vilket innebär 140 liv per år." sier Folksam på sin hjemmeside. De har medvirket i finansieringen av doktorarbeidet. Les mer: http://media.folksam.se/2009/06/15/ny-doktorsavhandling-visar-vagens-utformning-ar-mest-avgorande-for-att-minska-trafikdoden/

Motorveier er sikrest

Motorveier med helt atskilte kjørefelt ved hjelp av solide midtrekkverk, viser seg å gi relativt sett minst ulykker. Vi har noen motorveier og planlegger bygging av flere, men realistisk må vi erkjenne at motorveier kun blir unntaket i vårt grisgrendte og fjellrike land. Aftenposten kan fortelle (2009-03-11) at firefelts motorvei i nytt terreng koster 120 til 150 millioner kroner pr. km.

Midtrekkverk

De av dere som kjører bil i Sverige oppdager at det der i stor grad er bygget midtrekkverk. Vägverket opplyser at 1770 km er utstyrt med midtrekkverk så langt og deres anslag er at dette sparer ca 30 liv pr. år. Det foreligger planer om mer enn fordobling av veier med midtrekkverk i Sverige ut over dagens nivå (2007). Se mer om midtrekkverk og brede midtstriper.

Til høyre er det fotografi av samferdselsminister Navarsete og daværende veidirektør Søfteland ved åpningen av en ny parsell over Kvinesheia av E39 mellom Kristiansand og Stavanger i august 2006. (Bildet er hentet fra Dagbladet, 31.08.2006)  Dette må kunne karakteriseres som en av de viktige hovedveiene i Norge, men til trotts for det er den helt nye veien bygget uten midtrekkverk. De medansvarlige for denne mangel er vist på bildet. Det positive var at blant de mange kommentarer i Dagbladet's nettavis, var det svært mange som påtalte denne opplagte feil.  Kanskje greier våre myndigheter med en ny veidirektør, å gjøre dette riktig neste gang?

E18 Brokelandsheia-Vinterkjær i Aust-Agder ble åpnet 1. nov. 2004 med midtrekkverk hele veien. I de 3 årene veien har vært i bruk har det ikke vært noen dødsulykke. (Vegen og Vi, nr.1/08. Foto Kjell Wold)

Nord for Stjørdal på E6 er det valgt 1+1 med solid midtrekkverk.  Disse har en veibane som er bred nok til at en ambulanse kan kjøre forbi personbiler som har stoppet helt til siden. Hvorvidt en brannbil kan passere en lastebil er et annet spørsmål. Om dette er behovet i en ulykkessituasjon, er en mulighet at hele veien må stenges og at motgående veibane benyttes for brannbilen.

SSB sier om møteulykkene i 2007 at disse bare stod for om lag 15 % av det totale antallet ulykker. Konsekvensene av ulykkene var ofte svært alvorlige. Nær 42 % av dødsulykkene var møteulykker, mot 40 % i 2006. Både i 2007 og året før mistet 103 personer livet i slike ulykker. Den nest største ulykkesgruppen i 2007 var utforkjøringene med 72 omkomne og en dødsulykkesandel på 32 %. 

Som en kommentar til tallene fra SSB kan det trekkes den konklusjon at førerne av bilene sitter på det klart største forbedringspotensialet knyttet til et redusert antall drepte på veiene, slik de er nå. Solide midtrekkverk og kantbeskyttere vil også kunne bedre situasjonen.

Skilter

Det er nødvendig å informere trafikantene om en rekke forhold langs veiene.  Det norske skiltsystem synes å være godt gjennomarbeidet og konsistent.

Men andre spiller på flere strenger, som i India. Der tas humoren og viddet i bruk langs veiene.

Rundkjøringer

Det er bygget mange rundkjøringer i Norge de siste årene.

Bildet viser en god utforming i sentrum av Oslo. Det er viktig at utformingen er slik at bilistene må redusere hastigheten vesentlig. Det er også viktig at trafikantene gjøres oppmerksom på at de kommer til en rundkjøring, også i mørke. Rundkjøringen over har derfor en sirkelrund belysning plassert helt over selve rundkjøringen. Denne kan skimtes over bakdelen av trikken.

I en del nye rundkjøringer kan de som kjører på dominerende vei kjøre rett gjennom uten å redusere hastigheten vesentlig. Det gir ikke den samme økede sikkerhet.

Rundkjøring syd for Grua.

På rundkjøring syd for Grua er det mulig å kjøre rett gjennom rundkjøringen uten å redusere farten. Da faller noe av hensikten med rundkjøringen bort. Hvor var Veitrafikktilsynet da denne ble planlagt, bygget og åpnet for trafikk? Ser vi nærmere etter er det ikke bare denne rundkjøringen som er uheldig konstruert. Det er mange av denne type rundt om i landet!

Feilkonstruerte rundkjøringer

Skal vi lage en liste over feilkonstruerte rundkjøringer? Send foto og angivelse av hvor rundkjøringene ligger til: sikkertrafikk@sikkertrafikk.no.

Det var ikke langt etter neste rundkjøring som var laget like feil! Denne står på andre siden av riksvei 4 og er antagelig konstruert og laget av de samme som den ovenfor. Er de sendt til Danmark for etterutdannelse?

Rundkjøringen på Kjul i Nittedal. Her kan en kjøre rett igjennom i N-S retning uten at farten behøver å bli redusert.

Rundkjøringen på Kjul har også rett gjennomløp i V-Ø retning.

Forlydender angir at det rett nord for Bærum verk er en tilsvarende rundkjøring. Slik ser den ut:

Rundkjøring i Lommedalen rett nord for Bærum verk.

Ny norsk rundkjøring ved Alfaset åpnet sommer 2009

Men nå skal det bli andre boller! Kjør til veien mellom Kalbakken og Alfaset i Grorudalen. Her er det sommeren 2009 bygget en helt ny rundkjøring som kan måle seg med de fleste, selv om danskene også her slår oss på en bedre belysning!

Danskene er flinke til å utforme sine rundkjøringer slik at alle fysisk er nødt til å redusere farten betydelig for å kunne passere rundkjøringen. Da reduseres de alvorlige ulykkene. Deres filosofi og praktiske utforminger er illustrert på siden vist nedenfor:

Her er det blant annet vist hvordan inn- og ytterveggene kan lyssettes for klart å vise rundkjøringen i mørke.

Rundkjøring bygges om i Skien

I bladet Våre veger nr. 7/2010 fortelles om rundkjøringen ved Brekkeby i Skien. Her har to løp med nær rett gjennomkjøring fordi rondellen i midten er satt skjeft. Videre er vikepliktskiltene små. Disse forhold planlegges nå rettet på i følge bladet.

Rundkjøringen på Fv 32 ved Brekkeby (Bilde skannet fra Våre veger.)

Hvis Statens vegvesen nå tar til fornuft og retter opp tidligere feil, er det flere rundkjøringer som kan føyes på listen. Da er det ikke nok å rette på den "farligste" med relativt flest personskader. Hvorfor var dette så vanskelig i utgangspunktet?  Hvorfor ble det ikke hentet erfaring fra andre land som hadde benyttet rundkjøringer lenge før vi begynte med disse i større skala?

Det nye Dalkrysset er en nytenkning i riktig retning.

Veiene har også avkjøringer. Kan disse lages sikrere når motorveien samtidig gis redusert antall kjørefiler?

Eller hva med "krabbefeltene"? Er det bedre med forbikjøringsfelt?

På arrangementet 090909 til "Nei til Frontkollisjoner" holdt Finn H. Amundsen fra Statens vegvesen et innlegg om veier og sikkerhet. Her anga han bl.a. om veibredder:

Motorvei:                                        19 - 22 m

Vei med midtrekkverk:         2 + 2: 16,5 m

                                            2 + 1: 14,5 m

                                            1 + 1: 12,5 m

Vei med midtfelt og doble streker: 8,5 m

Det ble videre angitt følgende priser:

Motorvei: 90 - 100.000 kr/m

Midtrekkverk: 8 - 20.000 kr/m

Midtmarkering med plaststolper: 400 kr/m

Midtfelt med doble streker: 150 kr/m

Kostnaden til selve midtrekkverket er ca 1000 kr/m mens nødvendig utvidelse av veibredden er den helt vesentlige kostnaden når det installeres et solid midtrekkverk.

Når deler av de nye motorveiene gjennom Østfold og Vestfold er utført uten solid midtrekkverk innebærer det at Staten har spart ca 1 % av kostnaden og fått en dårligere sikkerhet til gjengjeld.

For de kommende år er det følgende planer:

I alt pr.                            1.1.2010     1.1.2014      Økning pr. år

Motorveier:                         460 km       510                   12,5

Midtrekkverk:                      115 km       235                    30

Midtfelt med doble streker: 180             360                    45

Dette er ikke mye å skryte av, selv om det er mer midtrekkverk enn de usle 6 km for 2008. Men - Akk: Da budsjettet for 2010 ble fremlagt var det der lagt opp til å bygge i gjennomsnitt 11 km med solide midtrekkverk pr. år i de kommende 3 årene!

Kostnader og inntekter på veitrafikk i Norge

Espen Bjerke i Dagens Næringsliv gir i september 2009 en oversikt over kostnader og inntekter knyttet til veitrafikken i Norge. Hans tall er i grove trekk følgende for et år:

Inntekter til Staten fra bilene:

Avgifter på drivstoff:                28   mrd. NOK

Årsavgifter og div. avg.            10  mrd. NOK

Engangsavgift på nye biler:     19   mrd. NOK

Bompenger:                               4,6 mrd NOK

Sum:                                        61,6 mrd NOK

Kostnader til bygging og vedlikehold av statlige veier i 2009 er 17 mrd. NOK, inkl. rammetilskudd og rentetilskudd til fylkeskommunene.  (St. meld. nr 16, 2008-2009, side 8, tabell 1.1) I dette tallet er det ikke med kommunenes kostnader til veier og heller ikke kostnadene til private veier.

Netto inntekt til statskassen fra biltrafikken: 44,6 mrd. NOK/år Dette tilsvarer nesten 450 km med ny motorvei pr. år eller bygging av solid midtrekkverk på 2200 km vei, inkl. breddeutvidelse. Med en slik innsats ville det tatt 4 år å bygge solide midtrekkverk på alle stamveier mot de nesten 1000 år som dagens planer legger opp til.

I perioden fra 2003 til 2007 hadde avgiftene på biltrafikken øket med 40 %.

Veikostnader kontra eller pluss ulykkeskostnader

Sett at SD's budsjett for veiene inkluderte ulykkeskostnadene. Sagt på en annen måte: Hva hvis kostnadene knyttet til de mange trafikkulykkene skulle dekkes over budsjettet for veiene?

Ulykkeskostnadene anslås til i følge tiltaksplanen for 2010-2013:

La oss sette inn noen runde tall: 200 drepte, 1000 hardt skadde og 10 000 lettere skadde.

Ny motorvei til Gardermoen

Da motorveien nord for Oslo ble forlenget til den nye hovedflyplassen på Gardermoen ble denne motorvei bygget uten solid sperre mellom kjøreretningene. Etter noen år ble denne feilen utbedret. Hvor mange ble drept og skadet i mellomtiden?

En frontkollisjon rett utenfor Stavanger i mars 2007. Den ene bilen var kommet over i motgående kjørefelt. 6 personer ble alvorlig skadet.

Det forekommer at biler kommer inn i motgående kjørefelt med kraftig frontkollisjon til følge. Årsaken til disse ulykker kan være flere, men en årsak kan være uheldig utforming av innkjøringsveier og mangelfull merking.

Hvor er den uavhengige, selvstendige kontrollinstans?

Samferdselsminister Navarsete åpnet i 2006 en ny parsell på E39 uten midtrekkverk. Dette vet hun at ikke er en sikker vei.   Veidirektøren ble sparket  på grunn av andre usikre veier han hadde fått bygget.

Fotobokser

I 2006 ble 263 000 fotografert av fotobokser. Av disse ble 156 000 bøtlagt med i alt 395 millioner kroner. Resten slapp bot fordi bildet ikke var godt nok. I 2007 ble det utstedt 153.667 bøter som innbrakte 363,4 millioner kroner. Denne reduksjonen kan komme av at det kjøres penere, til tross for at det er flere fotobokser. Alternativet er at bruken av fotoboksvarslere blir mer vanlig. Fotoboksvarslere bør forbys. Disse varslerne hjelper de fartsglade slik at de ikke blir tatt når de bryter  trafikkreglene. Se mer om fotobokser og fotoboksvarlere her.

VG.no forteller 15.12.2009 om fotobokser:

"Aldri har så mange biler passert politiets automatiske trafikkontroller (ATK) som i år.

- Vi ligger an til en økning på 10 millioner biler fra i fjor og nærmer oss 133 millioner passerte biler totalt, sier Jan Morgan Guttormsen, politiinspektør i Politidirektoratet til VG.

Årsaken er at antallet fotobokser, som det heter på folkemunne, er økt. Kombinert med lengre driftstid på de eksisterende har det ført til at boksene har vært virksomme i 30 000 flere timer enn i fjor.

Bare 0,16 prosent av passerende biler kjører for fort, og tallet har sunket de siste fem årene. Antallet overtredelser har gått ned med nærmere 20000 til 213000 fra 2008 til i år.

- Det synes vi er veldig positivt, og skyldes i hovedsak to ting: Flere og flere har GPS med fotoboksvarsler, i tillegg til at strekningene er bedre skiltet enn tidligere, påpeker Guttormsen. ....

Totalt har Statens innkrevingssentral sendt ut ATK-forelegg for 273 millioner - 51 millioner mindre enn til samme tid i fjor.

Flere og flere fotoboks-råkjørere slipper også å betale for seg, fordi politiet av ulike årsaker ikke kan se hvem som kjører bilen. 43 prosent av sakene blir henlagt."

Hvordan er logikken i Politidirektoratet når Statens vegvesen konstaterer at over 50 % (2009: 53 %) av alle biler kjører fortere enn tillatt fart? Politidirektoratet er glade for at bare 0,16 % av bilene som kjører forbi fotoboksene kjører for fort. Dette dekker under 1 % av veilengden i Norge. Er det noe å glede seg over når over halvparten kjører for fort på mer enn 99 % av veiene? I Østerdalen er det målt en midlere fart på over 95 km/time for alle kjøretøy i løpet av flere sommerdager i 2008. Når vil det gå opp for Politidirektoratet at fotoboksene har gått ut på dato. Hele teknologien er moden for veimuseet, når de aller fleste fartsglade bilister har fotoboksvarsler i bilen sin. Politiinspektør Jan Morgen Guttormsen viser dette til overmål når han trekker frem at bare 0,16 % kjører for fort forbi fotoboksene samtidig som over halvparten kjører for fort på resten av veiene! Det er på disse over 99 % av veiene at de aller, aller fleste av ulykkene skjer.  Vet ikke Guttormsen det? Send fotoboksene på veimuseet og ta i stedet i bruk en teknologi som kan redusere farten over tillatt på 100 % av veiene, slik at det virkelig monner!  Det vil spare mange liv på veiene! Et tall som verserer er at det kunne bli spart 50 liv i Norge pr. år om alle holdt fartsgrensene.

For 2009 rapporterer VG nettavis 6. april 2010: om fangsten fra fotoboksene i 2009. I den forbindelse uttaler Jan Morgan Guttormsen:

"- Det viktigste er at overtredelsesprosenten går ned og at flere følger fartsgrensen på disse punktene. Det er bra, sier politiinspektør Jan M. Guttormsen i Politidirektoratet."

I Danmark vurderes nå å utvide bøtleggingen når bildet viser at fører snakker i håndholdt mobiltelefon eller ikke bruker sikkerhetsbelte.

Akselerasjonsfil mangler på Ringveien i Oslo

Innkjøring fra Sinsenveien inn på Ring 3 i vestlig retning.

Ring 3 rett øst for Sinsenkrysset er en 4-felts vei med hastighets-grense på 70 km/time. Innkjøringen fra Sinsenveien er vist på fotografiet ovenfor. Denne innkjøring oppleves høyst ubehagelig når det er stor trafikk, som vist på bildet tatt på ettermiddagen 27. mai 2008.

For Ringveien som passerer Sinsenveien er det plass til et akselerasjonsfelt selv om det betinger en ny bro for Sinsenveien og utvidelse av en skjæring. Ringveien er en av våre sterkt trafikkerte veier og påkjøringen som her benyttes burde vært stengt av Veitrafikktilsynet.  En riktig utforming er valgt ved Ullevål stadion på den samme ringveien mot øst og mot vest.        Vi kan, hvis vi vill!

Nå blir denne fellen fjernet ved at ringveien legges i tunnel fra rett øst for Sinsenkrysset og videre østover. Arbeidet pågår for fullt i 2010/11.

Bedre veier - Er det LØSNINGEN på en sikker trafikk?

Vi har store forbedringspotensialer på veiene våre i Norge. Dette gjelder etterslepet i vedlikehold, utbedring av ulykkespunktene og videre oppgradering av gamle veier og bygging av nye. Det reduserte antall ulykker på E18 i Vestfold viser klart den generelle erfaring om at motorveier er sikrere enn de smalere veiene. Der trafikkgrunnlaget er til stede, er følgelig motorveier løsningen. Erfaringen både her og i Sverige viser også at 1+2 løsningen kombinert med et solid midtrekkverk, gir en vesentlig reduksjon av særlig de alvorlige ulykkene. På den andre siden vil vi aldri kunne bygge oss ut av trafikkulykkene. Det vil alltid være veier med ulik standard, fra kommunale bygdeveier til motorveier. I all fremtid vil vi derfor være avhengig av varsomme førere, for å få til en vesentlig reduksjon av trafikkulykkene og antall drepte på veiene.

Noen vil muligens se på veisystemet i Tyskland som et ideal. Der er det et nett av motorveier av god standard. Ser en på statistikken over trafikkdrepte, er Tyskland relativt sett, ikke bedre enn Norge. De hadde i 2001 10 til 20 % flere trafikkdrepte pr. million innbyggere sammenlignet med oss.  Omkring 12 % av de trafikkdrepte i Tyskland, omkommer på motorveiene og 88 % på alle de andre veiene og i byene. Deres problem knyttet til trafikkulykker er følgelig ikke løst ved hjelp av alle de fine motorveiene.

Svenske rundkjøringer

I Vägverkets årsredovisning for 2007 er det bilde av to rundkjøringer som vist ovenfor. Her er det ingen raske gjennomkjøringer i noen retning. Slik skal det gjøres!

På E18 over svenskegrensen, ligger denne rundkjøringen. Her er det ingen snarvei rett gjennom rundkjøringen. En liten studietur til Sverige for norske veikonstruktører kunne derfor ha gitt avkastning.

Men av og til er det full stopp selv med mange kjørefelt:

Til topp av side