Bilen kan vite hva fartsgrensen er
I England vurderes det å innføre et system med prising av all veibruk. Dette forutsetter at alle biler blir utstyrt med en GPS navigasjonsenhet som forteller hvor bilen til enhver tid befinner seg.

Dette system kunne utbygges til å gi fører i alle biler informasjon om de overskred fartsgrensen der de befant seg.

Mobiltelefonen som fartsvarsler

Mobiltelefonen viser fartsgrensen. (Foto: Katjan Kricher, VTI)

I Sverige kan en få kjøpt en mobiltelefon med GPS som samtidig er programmert slik at den viser fartsgrensen på veien der du kjører. (VTI Aktuellt, 2/2009) Du kan videre selv velge om mobiltelefonen skal varsle deg med lyd eller visuelt når du kjører fortere enn fartsgrensen + eller - et spesifisert antall km/time. Tar du utgangspunkt i hvilken bot du har råd til å betale, velger du hvilken overhastighet du vil ha på kommende tur. Om mobiltelefonen også varsler for fotoboksene er det ikke sagt noe om. Systemet heter Speed Alert og angitte hastighetsgrenser oppdateres daglig slik at disse er helt ajour med den faktiske situasjonen på veien som du skal kjøre.

Bilen kan vanskeliggjøre å kjøre for fort

I Sverige er konseptet beskrevet ovenfor utviklet videre slik at bilens gasspedal gjør betydelig motstand dersom hastigheten til bilen er over fartsgrensen på den veien bilen befinner seg. Systemet er under utprøving på et større antall av bilene til Vägverket. Vägverket forteller at dersom dette systemet blir vellykket og besluttet innført i alle biler, vil det koste kun noen hundre kroner per bil.

Et annet alternativ er å koble denne informasjon til bilens forsikring. Flere alternativer med dette er under introduksjon i Danmark.

Innføring av dette systemet obligatorisk i alle biler vil kunne redusere antall drepte på veiene med minst 50 pr. år. Det ville i tilfelle frata den enkelte friheten til å bryte fartsreglene, slik de kan gjøre i dag, stort sett ustraffet pga av minimal kontroll. En ulempe vil være at en sjelden gang kan det være behov for å kjøre fort av ulike årsaker. Dette vil da ikke være mulig. En annen forutsetning vil være at GPS-systemet er så nøyaktig at det virkelig avleser fartsgrensen på den veien en kjører. Ved praktisk bruk av et GPS-system i 2009 var posisjonsbestemmelsen beheftet med en så stor toleranse at en av og til fikk inn fartsgrensen på en parallell eller kryssende vei. Dersom en kjørte på en motorvei med høy fartsgrense og det gikk en parallell vei med 50 km/time kunne dette gi uheldige utslag inntil dette er rettet opp.

Dynamiske hastighetsgrenser

Et skritt videre ville være å innføre dynamiske hastighetsgrenser hvor maksimalhastigheten tilpasses forholdene. Det er ikke logisk at maksimalhastigheten ikke er avhengig av tiden på døgnet, trafikktettheten, sommer- eller vinterføre. Forsøk i Sverige viser at dette er veien å gå. De har hatt et antall strekninger i drift over flere år. Erfaringen er at fartsgrensene blir bedre respektert og at antall drepte går vesentlig ned. Vägverket konkluderer i 2009 med at forsøksstrekningene vil bli permanente og at dynamiske hastighetsgrenser er kommet for å bli.

Elektroniske hjelpemidler

Det har allerede kommet elektroniske hjelpemidler som griper inn hvis avstand til forangående bil blir for liten. Andre kan hjelpe til å lukeparkere, eller sette begrensninger i forhold til potensielt farlige operasjoner. 

På sikt kan en tenke seg  en elektronisk "kobling" mellom bilene som kjører langs en veg. Denne "kobling" overtar styringen av alle bilene bak ledebilen. Kun når den enkelte bil skal et annet sted slipper den løs.

Bare viljen og fantasien setter grense

Teknikken har store muligheter knyttet til bedret trafikksikkerhet. På sikt er det bare fantasien og viljen som setter grenser.

Antiskrens

Biler kommer nå etter hvert med et automatisk utstyr for antiskrens. Dette fører til at bilen ikke så lett mister styringen om den får en tendens til å gå inn i en skrens. Det er særlig viktig at de mindre bilene utstyres med dette system.

Adaptive frontlys

Opel har installert adaptive frontlys på sin Insignia som ble valgt til årets bil i 2009. Lysene ser rundt hjørner, blender automatisk og tilpasser seg til kjøreforholdene i følge en annonse for bilen.

Hjelpeøye

Opel har installert et smart kamerasystem i sin Insignia som ble valgt til årets bil i 2009. Dette kamera gjenkjenner fartsgrenseskilt og varsler om filskifte. Det ble ikke opplyst om bilen automatisk begrenset farten til maksimalt det fartsgrenseskiltet anga.

Alkolås

Alkolås hindrer at en person som har for høy promille kan kjøre bilen. Sett i forhold til at mange drepte bilførere i trafikken har vært påvirket av alkohol, ville et generelt påbud om alkolås kunne spare mange liv.

VG Nett hadde 17.02.2008 et oppslag om en alkoholpåvirket kvinne på 89 år: Den som meldte fra hadde sett "kvinnen kjøre opp på fortauet, sneiet flere parkerte biler og havnet i feil kjørefelt før hun ble stoppet av sivilister som innså at dette kunne gå alvorlig galt."

Vårt nåværende regime lar det være opp til den enkelte om bilen skal benyttes eller ikke. Med utgangspunkt i denne hendelsen overlates det til denne fulle kvinnen, selv å bestemme om hun skulle kjøre sin bil eller ikke. Er ikke dette en misforstått frihet som både samfunnet og den enkelte burde frata bilfører ved å kreve alkolås i bilen?

Et alkolås har sin pris på noen titalls tusen kroner om du eller jeg bestiller dette installert i dag. Dersom et Veitrafikktilsyn krevet at alle biler  i Norge skulle ha alkolås montert om 2 eller 3 år  må det antas at dette ville bli vesentlig rimeligere for hver bil.

Dødsulykke med 3 drepte, inklusive den fulle bilfører

Alle de tre ble drept i denne Audi TT som traff et stort tre i over 120 km/time. Føreren hadde 1,9 promille og var en aktiv utøver av motorsport. Hastighetsgrensen på stedet var 50 km/time. (Foto: Adrian Ohrn Johansen, Dagbladet)

Et alkolås i denne bilen kunne ha reddet livet til tre fine ungdommer.

Bilen kolliderte med en stor og kraftig eik som sto rett på veikanten mellom veien og fortauet. Det var ikke noe siderekkverk som kunne avledet bilen før den traff eika. Med et solid siderekkverk kunne muligens konsekvensen av uhellet blitt mindre. Om det kunne ha reddet de tre ungdommene er det ingen gitt å vite.           

To år senere er det fortsatt ikke noe siderekkverk mellom veien og de solide eikene som står i rabatten mellom  veien og sykkelstien.                                                                    

Ferdskriver i alle biler

Flyene er utstyrt med en ferdskriver som registrerer sentrale parametere. Disse har stor betydning når en skal finne årsaken til uhell. Dagens teknologi innen GPS og datamaskiner i bilene vil kunne gjøre det enkelt å etablere en fredskriver i bilene. Disse vil kunne åpne for at politiet får detaljert informasjon om kjøremåte før et uhell skjedde. Ferdskriveren kunne også leses av ved rutinemessige kontroller langs veien. En videre utvikling kunne være at de som gjentatte ganger tas i å ha kjørt i for stor hastighet kan kobles direkte opp mot politiets sentral for overvåking av kjørehastighet i forhold til gjeldende fartsgrense. Dersom det påbys bruk av ferdskivere i biler, vil det kunne temme de fartsglade bilister i betydelig grad.

For at ferdskriveren skal kunne monteres i alle biler må den være basert på GPS. Dette gir informasjon om gjeldende fartsgrenser. Bilens hastighet kan beregnes løpende mellom hvert punkt som GPS sensoren blir aktivert. Av hensyn til personvernet bør ikke bilens posisjon registreres, men kun hastighet og gjeldende fartsgrense på aktuell vei. Dette bør kunne være akseptabelt for Datatilsynet.

Dette forslaget ble presentert av Nettavisen 29. mai 2008. Som naturlig kan være, ble dette debattert. Svaret på kommentarene er gjengitt her.

Datapin montert i en bil. Her lagres sentrale kjøredata slik at turen kan analyseres ved hjemkomst. Denne utgave anbefales også for foreldre som vil vite hvordan deres ungdom kjørte kvelden før. (Foto: Fiat)

Prikkbelastning

Vegen og vi, n3. 3/08 informerer om status for prikksystemet som ble innført i 2004. Så langt har 313.414 personer fått fra en til 8 prikker. 28 førerkort er trukket inn.  Med bare 28 førerkort trukket inn, tyder dette på at reglene er for slappe. 97,5 % av prikkene kommer fra at det er kjørt for fort.

Den 6. mars 2009 informerer SD om at systemet med prikkbelastning vil bli strammet inn. Det var på tide. Hva med å koble dette opp mot fornyelse av førerkort?

Lexus viser vei

I Dagens Næringsliv 17. august 2006 beskrives en nye modell fra Lexus som "..tar bokstavlig talt rattet i egne hender." Teknologien tar utgangspunkt i en radar foran og bak på bilen som holder øye med andre biler og gjenstander foran og bak. Videre er det kameraer på hver side som kan følge midt- og kantstriper på veien. Satt på "autopilot" kan derfor bilen overta rattet og kjøre i angitt hastighet.

Dersom bilen tar igjen en foran vil hastigheten automatisk tilpasses den foran med en passende avstand. Bilfører kan imidlertid ikke legge seg til å sove eller lese en bok. Bilens innvendig kamera holder hele tiden et øye med at fører følger med og ser på veien. Videre at han holder i rattet med minst en finger. Dersom dette opphører vil bilen først varsle med en alarm for deretter å stoppe.

En kuriositet er det at bilen kan lukeparkere automatisk nesten uten medvirkning av fører. Bilen styrer og fører bestemmer farten.

Det som mangler er imidlertid at bilen informerer om når fartsgrensen overskrides og automatisk reduserer hastigheten til den lovlige grense. Kommer dette på neste modell?

Konsekvensen av en sikker trafikk

Konsekvensen av en slik utvikling vil, imidlertid, kunne være at veien og bilen mister sin funksjon knyttet til spenning, fart og barnslig lek med bilen. Dette kunne allikevel enkelt løses ved å bygge lukkede bilbaner hvor medlemmene kunne få sin spenning og kjøreglede tilfredsstilt uten elektronikk, politi eller vegtrafikklov. Der kunne Jan Erik Larssen fra tidligere Autofil, Anne Hattrem fra VG, Tina Oppen fra VG, Magnus Blaker fra Nettavisen og Trygve Larsen fra DN få boltre seg med sine sympatisører, mens vi andre fikk kjøre sikkert hjem på offentlig vei uten å møte de fartsglade i skrens i vår kjørefil.

Fotobokser (ATK)

En fotoboks for automatisk trafikkontroll betegnes ATK.  Den svenske har noe mer moderne linjer enn den norske, men alle skiller seg ut og er godt synlige før de passeres. Noen få er plassert slik at de ikke kan ses tidligere enn rett før bildet tas.

Hvorfor skal disse fotoboksene være gjenkjennelige?

Hvorfor kan de ikke kamufleres?

Hvorfor kan de ikke flyttes slik at de som kjører på samme veien til stadighet ikke vet hvor de står? Dette gjøres i Sverige.

Dersom veien er merket med automatisk fartskontroll, burde det være advarsel nok, uten at den fartsglade bilist behøver å oppdage hvor fotoboksen er plassert eller om når den er passert. Hvorfor skal vi ha slik en mild kontroll av de fartsglade?

Er det noen fartsglade som har innflytelse her?

Fotoboksvarsler bør forbys

En fotoboksvarsler er en liten "mus" basert på GPS-bestemmelse av hvor bilen befinner seg. Alternativt er den innebygd i en GPS navigasjonsenhet.

Duppe-ditten gir signal i forveien før bilen kommer til en fotoboks slik at fører kan tilpasse farten til gjeldende fartsgrense.

Dette er med andre ord en enhet som har til oppgave å hjelpe de som bryter trafikkreglene med ikke å bli tatt. Vil vi tillate solgt og brukt en duppe-ditt som varsler tyven om at huseier snart kommer hjem?

Fotoboksvarslere bør forbys solgt og brukt, eller fotobokskontroll erstattet med ferdskrivere i alle biler.

Forenkling med elektrisk motor i hjulet

Michelin har her en betydelig forenkling, hvis det virker? Med fjæroppheng og en elektrisk motor i hjulet blir mye enklere. Da blir gearkassa borte. Det samme blir klutchen og kardangen. Bilen får et bagasjerom foran og et bak. Men også her vil mye henge på batteriet. Når bare det blir kraftig nok, eller vi reduserer kravet til effekt, har vi her en interessant mulighet.

 Til topp på side