Viseadministrerende direktør Inggard Lereim ved Ullevål sykehus anslår at trafikkulykkene koster det norske samfunn 25 milliarder kroner hvert år. Andre har andre tall, men felles er at disse uhellene koster samfunnet store beløp hvert eneste år.

Leirem's virke knytter seg primært til å redde liv. Staben på Ullevål gjør en stor jobb for de mange trafikkskadde som årlig bringes dit. Noen kan ikke reddes og blir kjørt bort i kiste.

Opel på sin side gjør forarbeidet med å tilby:
"Appetitt på livet? Smak på dette"  Den ungdommelige kjører fryder seg i sin kjøreglede.

Potensialet burde i alle fall være stort nok til å gjøre et ærlig forsøk.

Totale kostnader knyttet til trafikkulykker er anslått til 25 mrd. NOK pr. år. Dette er kostnader som dels blir dekket av den enkelte, dels av forsikringsselskaper og dels av forskjellige deler av det offentlige. For den siste kategorien vil det særlig være helsestellet og i neste omgang omsorgstjenesten i kommunene og NAV som må ta vare på de mange hardt skadde som aldri kommer tilbake i arbeidslivet.

Blir disse store kostnadene av trafikkulykkene avveiet korrekt i forhold til de midler som brukes til sikkerhet, vedlikehold og bygging av nye veier i Norge?

Fra Statsbudsjettet for 2009 finnes følgende tall i mrd. NOK med direkte tilknytning til veiene:

                                                    Inntekt      Utgift

Avgifter på drivstoff:                       28                                Årsavgifter og div. avg.                   10                           Engangsavgift på nye biler:            19  Bompenger:                                      4,6                               Transport og kommunikasjon                        28,0

Annen transport enn vei:                             -11,0

Overskudd til statskassen:                           48,9

Sum:                                               61,6        45,9

Budsjettet til jernbaner, luftfart og sjøtransport er på ca 11 mrd. NOK. Budsjettet for veiformål blir da rett i overkant av 17 mrd. NOK i 2009.  I tillegg kommer de kostnader som fylker og kommuner har på veier. De er ikke tatt med her.

Professor Henning Jakhelln ved UiO foreslår at alle kostnadene som det offentlige har som et resultat av trafikkulykker budsjettmessig legges inn i veibudsjettet til SD.  Dette vil da fungere slik at når et sykehus etter en trafikkulykke skal dekke sine kostnader for denne behandling, får de dette fra SD's budsjett. Tilsvarende når kommunen  til den skadede som havner i rullestol skal ha dekket sine kostnader knyttet til bolig og stell av den handikappede, får de dekket sine kostnader fra SD's bevilgning.  Dersom SD greier å prioritere sine midler og total innsats innen veisektoren slik at kostnadene knyttet til trafikkulykker går ned, vil de kunne sitte igjen med midler som kunne benyttes til ekstra sikkerhetstiltak, eller ekstra nye sikre veier med midtrekkverk. I motsatt tilfelle vil SD kunne måtte ha ekstrabevilgning dersom det totalt sett gjøres et dårlig veisikkerhetsarbeid. På denne måten ville kostnadene knyttet til veitrafikkulykker komme bedre frem samtidig som avveiningen mellom ulike prioriteringer klarere ble rettet mot øket trafikksikkerhet på veiene.

Dersom vi antar at det offentliges andel av totale kostnader fra trafikkulykkene er 50 % vil det gi et totalbudsjett for den statlige veisektoren i 2009:

Veiformål x):            17,0 mrd. NOK

Trafikkskadde:         12,5 mrd. NOK

Sum:                        29,5 mrd. NOK

x) Veibudsjett i fylker og kommuner er ikke med her.

Med dette budsjett burde det være en betydelig motivasjon i retning av å redusere antall trafikkulykker. Et tilsvarende resonnement kan anlegges i forhold til den innsats som politiet gjør innen kontroll av veitrafikken. Dersom kostnaden til denne innsats ble belastet SD's veibudsjett ville de kunne trekke direkte fordel av en øket kontroll som av mange er vist å gi en vesentlig større besparelse innen reduserte ulykker, enn de økede kostnader.

Til topp på side