Vegtrafikkloven § 3 (18. juni 1965):

"Enhver skal ferdes hensynsfullt og være aktpågivende og varsom så det ikke kan oppstå fare eller voldes skade....."

Dette er Stortingets krav til bilførere på norske veier. Stortingets krever med andre ord, i lovs form, at det ikke skal oppstå noen fare knyttet til veitrafikk. 

Hvorfor omkommer hundrevis og skades tusenvis på norske veier hvert år, når det ikke skal oppstå noen fare? Hvem er det som har sviktet?

Volvo: "Velkommen til fornøyelsesparken"

Volvo sier de lager sikre biler. Hvis du bruker Volvos sikre biler som i en fornøyelsespark, slik at det kribler i magen. Gir det en sikker trafikk? Hvem er det som tillater Volvo å reklamere for å buke bilene deres slik at det kribler i magen?

Dansk vinter gir færre drepte

Jyllandposten (artikel:aid=4244904) forteller at det var 37 drepte i trafikken i Danmark i løpet av januar 2007 mot 12 i samme måned 2006. Direktør i Rådet for Større Færdselssikkerhed, Renè la Cour Sell forteller at årsaken til dette sannsynligvis er at de ikke hadde noen vinter med snø og is i år mens det var full vinter i 2006.

Når det er snø og is på veiene i Danmark er det færre biler og alle  kjører så forsiktig at det blir klart færre drepte enn på vanlige bare veier. Dette innebærer at varsomme førere mer en kompenserte for klart mindre sikre veier. Konseptet med å påvirke bilførere til en varsom kjøring har følgelig et betydelig potensiale selv om deler av forskjellen også kan være at det var færre som kjørte bil på glatte veier.

Vi trenger varsomme førere

Helt på tampen av 2007 melder det danske Rådet for større Færdselssikkerhed at antall drepte i Danmark blir nesten 400 i 2007 mot 306 i 2006. Økningen skyldes primært større hastighet og mindre politi på veiene i følge direktør Anders Rosbo. Begge årsaker går direkte tilbake på mindre varsom kjøring. De største potensialer for en sikrere trafikk ligger hos førerne ved at disse kjører mer varsomt. Dette understrekes også av en undersøkelse som Statens vegvesen har gjort for 165 av dødsulykkene på norske veier i 2006. Av disse representerte møteulykker og utforkjøringer 73 % av dødsulykkene. Denne typer ulykker går i det alt vesentlige tilbake på at fører ikke er varsom.          

Tenk om alle kjørte som svenske kvinner?

I årsredovisningen til Vägverket for 2008 er det på sdie 31 referert en analyse om dødsrisiko for menn og kvinner på svenske veier. Konklusjonen er at om alle mennene hadde kjørt like forsiktig som kvinnene, ville omkring 150 færre menn ha mistet livet i Sverige på veien.  Dette er omkring 1/3-del av alle drepte!

GPS-brukere karsjer oftere

En gallupundersøkelse i svenske byer viser at 10 % av de som bruker GPS navigasjonsutstyr har krasjet, fordi de har vært mer opptatt av GPS enn av trafikken. Navigasjonsutstyr burde derfor komme i samme kategori som håndholdte mobiltelefoner og annet utstyr som forstyrrer fører. (VG nett, 16.05.2008)

SMS bak rattet er livsfarlig

Politikken i København refererer 29. juli 2009 om en undersøkelse fra Virginia Tech Transportation Institute (VTTI) i USA.  "Risikoen for at køre galt og tage livet af sig selv og sine medtrafikanter er 23,2 gange højere, hvis man sms’er bag rattet, end hvis man kører uforstyrret." Det burde ikke være så vanskelig å forstå dette. Men hvor mange er det som allikevel mottar og sender SMS?
 

Politiet i UK har laget en video for hva som kan hende når det mottas SMS samtidig som det kjøres bil. Hent en kald klut før du ser denne video:

http://www.gwent.police.uk/leadnews.php?a=2172

Vil DU bruke SMS i bilen etter dette?
 

If skadesforsikring har foretatt en undersøkelse i 2010 som konkluderer med at en av fire sender og mottar SMS mens de kjører bil. Dette kan være fra både håndholdt og fastmontert telefon. Samtidig kommer det informasjon fra en undersøkelse i USA som finner at i 16 % av alle dødsulykker har det vært brukt mobiltelefon.

Hvorfor totalforbys ikke bilførers bruk av mobiltelefon under kjøring av bilen?

I Spania er det forbudt å benytte mobiltelefon eller annet kommunikasjonsutstyr mens du kjører i følge VG nettavis av 07.07.2011:

"Bruk av mobiltelefon eller annet kommunikasjonsutstyr er forbudt mens du kjører."

Dette gjelder også i Italia: "Mobilbruk i bil er forbudt - selv med handsfree."

Redusert hastighet gir 40 % færre drepte

Arild Ragnøy i Statens vegvesen har foretatt en vurdering av konsekvensen knyttet til redusert hastigheter på de mest utsatte veiene. (Vegen og Vi, 8/2008)

Hastighetsgrensene ble redusert fra 80 til 70 km/time på 700 km og fra 90 til 80 km/time på 400 km. Det ble registrert en redusert hastighet på 3 til 4 km/time og antall drepte ble redusert med 40 %.

Flypilot er viktig for flysikkerhet

De britiske luftfartsmyndigheter har i følge Dagens Næringsliv (2008-11-19) foretatt en analyse av flyulykker som medførte dødsfall. De fant at i 75 % av tilfellene var tabber og feil fra pilot en medvirkende årsak til ulykken. Deres konklusjon av dette var at det var et behov for å intensivere opplæring og trening av pilotene. Den samme konklusjon kommer UAG-rapportene fra Statens vegvesen til. Men på veiene er det ingen ansvarlig myndighet som tar tak i denne konklusjon og gjør noe med den!

Det er ingen samfunnsrett å ha førerkort

Magasinet Sykepleien (Nr 17, 2008) har en artikkel om hvordan leger rapporterer når de har pasienter som er uegnet til å føre bil. En slik rapportering er legen pålagt i helsepersonellovens § 34. Helsetilsynet har foretatt en kontroll av i hvilken grad dette påbud blir fulgt i Vestfold. Resultatet er nedslående. Det ble funnet at pasienter får beholde førerkortet selv om disse "sliter blant annet med rus- eller pillemisbruk, stort forbruk av "trekant"-medikamenter, demens eller alvorlige psykiske lidelser."

Det er en overrepresentasjon av trafikkulykker blant folk som ikke burde hatt sertifikat. Nå gjelder ikke dette kun innenfor de kretser som vanker hos legene. Det er liten tvil om at det også er en del førere av motorkjøretøy som ikke har forstått sammenhengen mellom fart, kjørestil og ulykker. Også her vil en mer restriktiv holdning være til den enkeltes og samfunnets fordel. Det er ingen samfunnsrett å ha førerkort. De som har førerkort har et klart ansvar for en varsom og sikker kjøring. Dette av hensyn til seg selv og til alle de andre som ferdes på veiene.

                                                                                    Til topp av side

Sitat:

Menneskelige feil er ikke en årsak, men et symptom på systemfeil. (Sydney Dekker)

Sertifikat

Alle som skal kjøre bil må ha gyldig sertifikat. Dette skal sikre at de har nødvendige kunnskaper og ferdigheter  som fører av motorkjøretøy.

Da Hans fornyet sitt sertifikat for over 10 år siden, uten noen kontroll av hans kunnskaper eller ferdigheter, fikk det nye sertifikatet gyldighet til år 2041. Da blir Hans 100 år. Før Hans blir så gammel må han kontrollere synet, hørsel, etc. for å kunne beholde sertifikatet. Men hva med kunnskapen om de nye bilene med ny teknikk som kommer, nye trafikkregler og nye skilt og hva med ferdigheten? Det grelle i dette fremkommer i en rapport fra Statens vegvesen som viser at i 2006 var manglende førerdyktighet medvirkende årsak til 75 % av alle dødsulykkene. (Se nedenfor under Norske dødsulykker i 2006)

Har ansvarlig instans i realiteten foretatt en full ansvars - fraskrivelse? Nei da - SVV forsøker å rette på dette! Måten dette gjøres på, ser imidlertid ut til å være ved å "trikse" med tallene slik at manglende førerdyktighet kommer ned fra de 75 % og mot de 50 %. Slik kan det også gjøres! Når dette tas opp, geier SVV ikke å gi noen god forklaring på kriteriene som ligger bak at tallene er endret i forhold til UAG-rapportene for 2006 og 2007.

Den enkelte eldre bilfører, kan imidlertid selv velge å gå et oppfriskingskurs, Bilfører 65+. Dette må betales fra egen lomme og resultatet er en redusert risiko for ulykker. Når det gjelder ungdommenes holdninger til fart og moro med bil på veien er det viktig at påvirkningen fra de mange dataspill ikke får betydning for kjørestil og kjøreatferd. Her har foreldre et klart ansvar også via sitt forbilde i egen bil.

Forbruker.no melder at EU planlegger å innføre fra 2012, et felleseuropeisk førerkort som betinger fornyelse hvert 10. år. Det gjenstår å se hva en slik fornyelse innebærer.

(forbruker.no/bil/nyheter/article1308004.ece)

Mercedes: "C-Klassen henter frem barnet i deg. Det er lenge siden bil var like gøy."

Norske dødsulykker i 2006

I Nasjonal årsrapport for ulykkesanalysegruppens arbeid i 2006 (Statens vegvesen nr TS 2007:9) er det kommet frem til at 86 % av de drepte omkommer i møte-, utforkjørings- og singleulykker. Dette er de typer ulykker hvor førerne har en vesentlig innflytelse på risikonivå og ulykkesfrekvens. Mer varsomme førere ville med andre ord gitt færre ulykker og færre dødsfall i trafikken.

I samme rapport er det angitt at i 75 % av dødsulykkene var manglende førerdyktighet en sannsynlig medvirkende årsak. Dette er i ¾-deler av alle ulykkene, eller for nesten alle sammen. Hvordan kan det forsvares at det utstedes førerkort til en alder av 100 år når førerdyktigheten er så dårlig? Nå kan det selvfølgelig hende at førerdyktigheten ikke er jevnt fordelt. Dersom vi antar at denne har sitt tyngdepunkt ved yngre aldre, gir diagrammet nedenfor at 75 % av førerne er de som er fra 18 til 54 år gamle. Dersom vi i stedet antar at alle over 66 år kommer inn i kategorien med dårlig førerdyktighet er det 15 %. Plasseres resten fra 18 år vil det innebære at en må ta med aldersgruppen 18 til 42 år for å få 75 % totalt. Statens vegvesen er 20.08.2008 anmodet om å finne tak i den faktiske fordeling av hvordan manglende førerdyktigheten varierte avhengig av førers alder i 2006. (Pr. 15.03.2011 var denne anmodning ikke etterkommet. Dersom dette ikke besvares på en korrekt måte er det et nytt eksempel på den uheldige sammenblanding mellom ansvar for føreropplæring og undersøkelser av ulykker).

Selv før denne fordeling foreligger må det være riktig å konkludere med at det ligger et betydelig potensial i å forbedre førerdyktigheten for alle bilførere ved for eksempel et grundig opplegg knyttet til en fornyelse av førerkortet hvert 10. år slik EU nå går inn for. Når vil ansvarlig instans ta tak i denne problemstilling?

Dersom en virkelig ville gjøre en innsats på dette området, i forhold til betydningen det tydeligvis har, kunne en ha 2 til 3 forskjellige opplæringsopplegg for de som fornyer sitt sertifikat. Disse opplegg kunne være relatert til den enkelte førers kjøreatferd i årene siden siste fornyelse. For de som ikke hadde registrert noen brudd på trafikkreglene i politiets manualer, eller fått forenklede forelegg, kunne det være et rimelig enkelt opplegg. For de som hadde fått forenklede forelegg, hadde forseelser, bøter, etc. kunne fornyelsen inkludere opplæring/påvirkning som stimulerte en øket ansvarlighet og større forsiktighet. For de fartsglade bilførere kunne dette innbefatte å se film som viser fartsglade på veien og hvilke alvorlige konsekvenser denne atferd kan få. I tillegg vil sikkert en tidligere fartsglad bilist i rullestol kunne fortelle sin historie og hvilke konsekvenser dette fikk for han. Videre kunne disse lite ansvarlige førere gis pålegg om å installere en ferdskriver som løpende rapporterer kjøreatferd. Denne rapportering kunne pågå inntil det over noe tid var dokumentert at denne fører hadde endret kjørestil til en ansvarlig, varsom kjøring. Her ligger det betydelige potensialer for et ansvarlig veitrafikktilsyn, når det kommer. Eller greier nåværende ansvarlige instanser å ta tak i dette?

På basis av data for alle drepte og skadde i 2001 til 2003 er diagrammet ovenfor satt opp. Dette viser andelen av drepte som funksjon av alder på fører. Dataene er fremkommet ved at føreralder er gruppert i grupper på 3 år. Dette innebærer at føreralder 18, 19 og 20 år er i en gruppe, osv.

St.prp.nr.1 (2008-2009) har på side 45 en gjennomgang av dybdeanalysene for dødsulykkene i 2005 og 2006. Her er referert til medvirkende årsaker som fart (50 %), rus (20-25 %) og manglende bilbeltebruk (40 %). Det kan umulig være noen forglemmelse at den medvirkende årsak til 75 % av dødsfallene i 2006 er utelatt. (Statens vegvesen, TS 2007:9) Dette er  manglende førerdyktighet som her er forsøkt kostet under det tykke teppet for å slippe å gjøre noe med dette? Ansvaret for dette ligger hos SD og Statens vegvesen. Denne aktivitet fortsettes i 2010 via UAG-rapporten for 2009.

Ungdomsulykkene er redusert i Ringsaker.

Over de siste 3 årene er det kjørt et aktivt forsøk med sikte på reduserte ungdomsulykker. Ungdommene som har tatt førerkort er blitt gitt et tilbud om farts-kjøring på lukket bane mot at de forplikter seg til å kjøre varsomt på offentlig vei som forklart i Vegen og vi nr. 3/10.

Resultatet for 2008 og 2009 er vist på diagrammet ovenfor. "Ungdomstoppen" er borte og det er gledelig. På den andre siden må en kanskje være forsiktig med å trekke for sikre konklusjoner da variasjonene for aldre over 25 år viser betydelig variasjon. Spørsmålet er hvor stor del av forbedringen som skyldes tilfeldige variasjoner fordi Ringsaker kun er en enkelt kommune. Det er i artikkelen ikke gitt noen begrunnet forklaring på hvorfor forskjellene er så store som de er for aldre over 25 år. Det er å håpe at dette forsøket utvides til flere kommuner og kanskje på permanent basis. Da først vil resultatene over tid kunne vise den reelle betydning.

Når vil de ansvarlige våkne?

På den andre siden viser diagrammet ovenfor til overmål at det er betydelige potensialer for mindre ulykker også ved andre årsklasser enn for de under 24 år. Det at førerkortet gis en gyldighet til innehaver fyller 100 år er en ren ansvarsfraskrivelse for de som har ansvaret. Samtidig viser UAG-rapportene at 2/3 til 3/4-deler av alle dødsulykker har manglende førerdyktighet som en medvirkende årsak. Når vil de ansvarlige på Stortinget, i departementene eller hos Statens vegvesen våkne og se sammenhengen her?

I stedet for å gjøre noe med problemet kan det se ut til at Statens vegvesen velger å manipulere med tallene i UAG-rapporten slik at manglende førerdyktighet får lavere tall. Dette ble gjort for rapporten i 2008 og i enda større grad for rapporten for 2009.

Med dagens teknologi foreligger et antall muligheter for en systematisk opplæring og skolering av bilførere i alle aldre. Med innføring av en fornyelsesordning for førerkort er det mulig å ta tak i de fartsglade med siket på en avvenning og tilvenning til en kjørestil i overensstemmelse med det trafikkregler og loven foreskriver.  Her ligger det potensialer for mindre ulykker dersom de ansvarlige er seg sitt ansvar bevisst.