UAG

Analyser av dødsulykkene på veiene

Toyota Celica

Analyse av dødsulykker på veiene
Ulykkesanalysegruppene (UAG) innen Statens vegvesen analyserer alle dødsulykker på veiene og beskriver hendelsesforløp og årsakssammenhenger. Dette er årsaker knyttet til trafikanter, kjøretøy og vei. For veien kan det være feil ved linjeføring, sideterreng, skilting, varsel av kommende fare, vedlikehold som brøyting og økning av friksjon på glatt vei, etc.

Det er en ulykkesanalysegruppe i hver av regionene til Statens vegvesen. Disse rykker ut ved dødsulykker og utarbeider en detaljert rapport om hendelsesforløp og årsaker. For hver region lages det en offentlig samlerapport hvert år og i tillegg en samlerapport for hele landet. For 2009 foreligger samlerapporten: ”Dybdeanalyser av dødsulykker i vegtrafikken 2005 – 2009 – med særlig fokus på 2009.”, TS: 2010.2617, datert 2010-12-10.

Faktorer knyttet til veg og vegmiljø er i tabell 5, side 5 angitt å være medvirkende årsak i 24 % av alle dødsulykker. Faktorer knyttet til vær- og føreforhold er medvirkende årsak i 13 % av ulykkene.

Det vi her har er at ansatte i Statens vegvesen selv undersøker om Statens vegvesen, som eier av de statlige veier, har gjort feil knyttet til bygging eller vedlikehold av deres veier. Primærrapportene fra UAG-gruppene holdes unntatt offentlighet.

Møteulykkene oppstår normalt ved at kjøretøy kommer over i motgående kjørefelt og kolliderer med et møtende kjøretøy. 34 % av dødsulykkene og 40 % av alle omkomne er i møteulykker i perioden 2005 - 2009. Det er primært to metoder til å redusere antall og konsekvensene av møteulykkene. Den beste metode er å montere solide midtrekkverk mellom motgående kjørefiler. Det andre er å redusere farten slik at om det oppstår en møteulykke er det en rimelig sannsynlighet for at personene som er involvert overlever. Dette er angitt til 70 km/time i mange rapporter fra Statens vegvesen. I Håndbok 222 er dette beskrevet under del 2. Nullvisjonen på side 1-3/4. Dette er også omtalt under eksempel 1. Begge disse metoder er opp til Statens vegvesen å gjennomføre innenfor de begrensninger som SD gir. For de aller fleste møteulykker er fartsgrensen større enn 70 km/time samtidig som det mangler midtrekkverk. Her har det med andre ord vært klare mangler ved veien. Hvor mange av de 34 % dødsulykkene på grunn av møteulykker som er inkludert i de 29 % av dødsulykkene hvor veien var en medvirkende årsak, er ikke mulig å etterprøve i det offentlige materiale fra UAG-arbeidet.

I hvilken grad medvirkende årsaker til dødsulykker er knyttet til vei og veimiljø, er riktig og objektivt rapportert av den samme organisasjon som samtidig er ansvarlig for disse, er vanskelig om overhode mulig å etterprøve basert på offentlig tilgjengelig informasjon. Det forhold at Statens vegvesen har unntatt for offentlighet primærrapportene for hver dødsulykke er ikke med å gi tillitt til en objektiv rapporttering.

Til topp på side

Detaljrapport over en ulykke på Rv 72 fra den regionale UAG-gruppe.

En test på tilgjengeligheten av en detaljert UAG-rapport ble gjennomført av SikkerTrafikk.no i 2009/2010. Det ble anmodet om en kopi av en av primærrapportene. Dette ble nektet med bl.a. henvisning til Offentlighetslovens § 13. ”Opplysningar som er underlagde teieplikt”. Svaret på denne begrensning fra SikkerTrafikk.no var at disse informasjoner kunne strykes før utlevering av rapporten. Henvendelsen ble trenert og Sivilombudsmannen ble koblet inn for å få tilgang. Dette ga en langvarig korrespondanse uten resultat. Til slutt ble Statens vegvesen stevnet inn for tingretten av SikkerTrafikk.no med påstand om brudd på Offentlighetsloven. Dette resulterte i at den etterspurte rapport ble oversendt før saken kom opp. Det ville vært naturlig at de deler av rapporten som dekket data hvor det forelå taushetsplikt var strøket over. Ikke ett enkelt ord i rapporten var strøket over! Statens vegvesens henvisningen til § 13 i Offentlighetsloven var følgelig ren usannhet uten hold i de faktiske forhold. Det var nødvendig med en rettslig stevning for å blåttstille denne usannheten. Denne erfaring burde tilsi at en uavhengig instans foretok en revisjon av de offentlige UAG-samlerapportene opp mot detaljrapportene av hver enkelt dødsulykke. For noen av dødsulykkene har det videre blitt gjennomført en eller flere rettssaker. I referatene fra disse rettssaker vil det også kunne foreligge relevant informasjon som kan sammenholdes med detaljrapportene til Statens vegvesen.

UAG landsrapport for 2009

I landsrapporten for 2005 - 2009 er det angitt tall for manglende førerdyktighet som ikke stemmer overens med tidligere UAG-rapporter. Det gjenstår å se hvilken begrunnelse som SVV gir på denne uoverensstemmelsen.