|
FOR
2005-10-07 nr 1219: Forskrift om offentlige
trafikkskilt, vegoppmerking, trafikklyssignaler og
anvisninger (skiltforskriften) Denne forskrift ble
sist korrigert 2009-12-09 med gyldighet fra
01-01-2010. Skilt knyttet til svinger er:
101 & 2 Farlig(e) sving(er) (Se eksempel på
topp av side)
Underskilt som kan plasseres under skilt 102:
804 Utstrekning
Underskiltet angir at hovedskiltet gjelder for
bestemt vegstrekning. Tallene angir avstanden til
vegstrekningens begynnelse og slutt.
I. Underskilt til fareskilt
812
|
812
Anbefalt fart
Underskiltet angir den høyeste fart som den
varslede fare tilsier under normale vær-, føre-,
sikt- og lysforhold. |
817 Særlig ulykkesfare
Utformingen tilpasses den aktuelle faresituasjonen.
§ 20. De enkelte
markeringsskilt m.m.
902H
|
|
902V
|
902
Bakgrunnsmarkering |
904H
|
904V
|
904
Retningsmarkering |
Hvordan brukes skiltene
knyttet til svinger?
Det er vei-eier som vet hvordan veien er rundt
svingen. Det er han som vet om doseringen er god
eller dårlig. Det er han som vet om sideterrenget er
mykgjort eller om det er satt opp siderekkverk.
Kanskje ligger det store steiner i veikanten slik
det var på Rv 72? Det er eier av veien som vet om
veien er jevn eller om den har satt seg ujevnt slik
Rv 72 tydelig har gjort langs elvekanten. Det er
eier av veien som vet at veien rundt neste sving går
rett ved elva slik at det der vil være glattere
veibane ved minusgrader. Det er eier av veien som
vet om svingen(e) er bygget etter gjeldende norm,
med tilsvarende svingeradius slik tidligere svinger
på samme vei, eller om den neste sving har en
krappere svingeradius enn tidligere. I det hele tatt
er det en rekke forhold ved veien som har
innflytelse på hva som vil være en forsvarlig sikker
fart inn i svingen foran. Hvordan forteller så eier
av veien den nye trafikant om alt dette? Dette
gjøres med skiltene 101, 102, 804, 812, 817, 902,
904 og kanskje et fartsskilt. Etter hvilket system?
Inntrykket sett fra en trafikants side, er at desto farligere svingen er, desto
flere skilt benyttes som for eksempel vist på bildet
øverst til høyre for en del av E6 i Trøndelag. Her
er det i alt benyttet 4 forskjellige skilt som
varsler en farlig sving, inkludert skilt 904,
retningsmarkering i selve svingen. I enkelte
tilfeller er to 902 skilt plassert over hverandre.
Men hva er systemet? Systemet er beskrevet i
Håndbok 050, del 2 om trafikkskilt som bl.a.
behandler fare- og markeringsskilt. Her er det
benyttet mange ord og adjektiver i tillegg til at
mye skjønn er overlatt til den praktiske veiingeniør
som skal ta den konkrete avgjørelse om skiltbruken.
Om denne håndbok gir en homogen praksis, er heller
tvilsomt. I tillegg er kanskje det viktigste
spørsmål, hvordan disse skilt og kombinasjoner av
skilt, oppfattes av de mange trafikanter. For dem er
normalt ikke håndbok 050, del 2 på 138 sider
tilgjengelig, eller overhode kjent at eksisterer.
UAG-rapporten fra ulykken på Rv 72, etterlyste i
2008 en bedre angivelse av faregraden før den
enkelte sving. Det kan ikke være tvil om at den
konkrete dobbeltsving på Rv 72 hadde en høyere
faregrad enn oppsatt skilt 102 ga inntrykk av.
Spørsmålet er om dagens norske system er optimalt?
Her overføres vanskelighetene med fastleggelse av en
sikker fart inn i svingen til trafikantene. I
praksis må de lære seg til å tolke kombinasjonen av
skilter til å bety den eller den fart før svingen.
Dette blir en høyst subjektiv vurdering som
nødvendigvis vil feile for en del, slik vi ser
reflektert i ulykkesstatistikken. Kanskje er
det bedre å la eier av veien foreta vurderingen av
alle faktorene og så kreve at denne vurdering kommuniseres entydig og enkelt til alle
trafikantene i form av
anbefalt fart inn i
svingen. Med dette som hovedregel, kan
eventuelt, enkelte andre skilt brukes som supplement
ved behov.
I samlerapporten TS 2009:6 av 2009-11-05 er det i
vedlegg 3 angitt en liste over tiltak og status for
disse. Tiltak nummer 108: "Gjennomføre
URF-analyser, vurdere skiltet hastighet, forvarsling
av kurver, sikt i kurvene og behov for
bakgrunnsskilting på ulykkesutsatte strekninger."
forslaget er fremmet i 2006 og 2007. Dette forslaget
er ikke fulgt opp eller under oppfølging. Det skal
følges opp av SVV og kommentaren er: "Tas opp med
regionene."
Dette må forstås dit hen at pr. november 2009 er
ikke noe gjort med et forslag som ble fremmet etter
ulykker i 2006 og 2007. I tillegg synes det
fornuftig at de endringer som det er behov for
inkluderes i håndbok 050. Da blir det ikke
utviklet forskjellig praksis i de forskjellige deler
av landet, hvis regionene skal bestemme for mye.
Nå er det i mellomtiden kommet nye koster og
status og fremdrift for dette arbeid er etterspurt
6. juli 2010. I svaret av 14. juli blir det angitt
at det ikke foreligger noen konkret fremdriftsplan.
Når det gjelder URF-analyser er regionene pålagt å
gjennomføre disse.
Men
det er ikke bare her ting er ugjort!
Vegdirektøren sier i "Vegen og vi" at sikkerheten på veiene er
jobb nummer 1 for
han og Statens vegvesen. Hvorfor blir da ikke
forslagene i UAG-rapportene fulgt bedre opp? Dette
gjelder ikke bare forslag 108, men også for følgende
forslag nummer: 36
til 57, 71 til 76, 81 til 85, 87 til 89, 92 til 106,
108 til 119 i tillegg til et antall enkeltnummer.
Totalt er 84 av 124 forslag helt tilbake fra 2005 og
fremover ikke fulgt opp. Dette er 67,7 % av alle
forslagene. Hvilken fremdrift vil Statens vegvesen
og sikkerhetssjef Guro Ranes reelt gi arbeidet med
disse mange forslag, hvis det virelig er jobb nummer
1 å oppnå et sikkert veisystem? Svaret er at det
ikke foreligger noen fremdriftsplan!
Denne fremdriften er ikke hva en skriver hjem til
mor om. Kanskje er det bl.a. derfor Statens vegvesen
ikke ønsker seg
etiske regler for
veitrafikk? Slike etiske regler vil også måtte
gjelde eiere av veiene og deres atferd eller mangel
på sådan!
Til topp på side |