Denne forskrift ble sist korrigert 2009-12-09 med gyldighet fra 01-01-2010. Skilt knyttet til svinger er:

101 & 2 Farlig(e) sving(er) (Se eksempel på topp av side)

Underskilt som kan plasseres under skilt 102:

804 Utstrekning
Underskiltet angir at hovedskiltet gjelder for bestemt vegstrekning. Tallene angir avstanden til vegstrekningens begynnelse og slutt.

I. Underskilt til fareskilt

812	812 Anbefalt fart Underskiltet angir den høyeste fart som den varslede fare tilsier under normale vær-, føre-, sikt- og lysforhold.

 
817 Særlig ulykkesfare
Utformingen tilpasses den aktuelle faresituasjonen.

§ 20. De enkelte markeringsskilt m.m.
 

902H
902V	902 Bakgrunnsmarkering

904H

904V

904 Retningsmarkering

Hvordan brukes skiltene knyttet til svinger?

Det er vei-eier som vet hvordan veien er rundt svingen. Det er han som vet om doseringen er god eller dårlig. Det er han som vet om sideterrenget er mykgjort eller om det er satt opp siderekkverk. Kanskje ligger det store steiner i veikanten slik det var på Rv 72? Det er eier av veien som vet om veien er jevn eller om den har satt seg ujevnt slik Rv 72 tydelig har gjort langs elvekanten. Det er eier av veien som vet at veien rundt neste sving går rett ved elva slik at det der vil være glattere veibane ved minusgrader. Det er eier av veien som vet om svingen(e) er bygget etter gjeldende norm, med tilsvarende svingeradius slik tidligere svinger på samme vei, eller om den neste sving har en krappere svingeradius enn tidligere. I det hele tatt er det en rekke forhold ved veien som har innflytelse på hva som vil være en forsvarlig sikker fart inn i svingen foran. Hvordan forteller så eier av veien den nye trafikant om alt dette? Dette gjøres med skiltene 101, 102, 804, 812, 817, 902, 904 og kanskje et fartsskilt. Etter hvilket system? Inntrykket sett fra en trafikants side, er at desto farligere svingen er, desto flere skilt benyttes som for eksempel vist på bildet øverst til høyre for en del av E6 i Trøndelag. Her er det i alt benyttet 4 forskjellige skilt som varsler en farlig sving, inkludert skilt 904, retningsmarkering i selve svingen. I enkelte tilfeller er to 902 skilt plassert over hverandre.

Men hva er systemet? Systemet er beskrevet i Håndbok 050, del 2 om trafikkskilt som bl.a. behandler fare- og markeringsskilt. Her er det benyttet mange ord og adjektiver i tillegg til at mye skjønn er overlatt til den praktiske veiingeniør som skal ta den konkrete avgjørelse om skiltbruken.  Om denne håndbok gir en homogen praksis, er heller tvilsomt. I tillegg er kanskje det viktigste spørsmål, hvordan disse skilt og kombinasjoner av skilt, oppfattes av de mange trafikanter. For dem er normalt ikke håndbok 050, del 2 på 138 sider tilgjengelig, eller overhode kjent at eksisterer.

UAG-rapporten fra ulykken på Rv 72, etterlyste i 2008 en bedre angivelse av faregraden før den enkelte sving. Det kan ikke være tvil om at den konkrete dobbeltsving på Rv 72 hadde en høyere faregrad enn oppsatt skilt 102 ga inntrykk av.

Spørsmålet er om dagens norske system er optimalt? Her overføres vanskelighetene med fastleggelse av en sikker fart inn i svingen til trafikantene. I praksis må de lære seg til å tolke kombinasjonen av skilter til å bety den eller den fart før svingen.  Dette blir en høyst subjektiv vurdering som nødvendigvis vil feile for en del, slik vi ser reflektert i ulykkesstatistikken.  Kanskje er det bedre å la eier av veien foreta vurderingen av alle faktorene og så kreve at denne vurdering kommuniseres entydig og enkelt til alle trafikantene i form av anbefalt fart inn i svingen.  Med dette som hovedregel, kan eventuelt, enkelte andre skilt brukes som supplement ved behov.

I samlerapporten TS 2009:6 av 2009-11-05 er det i vedlegg 3 angitt en liste over tiltak og status for disse.  Tiltak nummer 108: "Gjennomføre URF-analyser, vurdere skiltet hastighet, forvarsling av kurver, sikt i kurvene og behov for bakgrunnsskilting på ulykkesutsatte strekninger."  forslaget er fremmet i 2006 og 2007. Dette forslaget er ikke fulgt opp eller under oppfølging. Det skal følges opp av SVV og kommentaren er: "Tas opp med regionene."

Dette må forstås dit hen at pr. november 2009 er ikke noe gjort med et forslag som ble fremmet etter ulykker i 2006 og 2007. I tillegg synes det fornuftig at de endringer som det er behov for inkluderes i håndbok 050. Da blir det ikke utviklet forskjellig praksis i de forskjellige deler av landet, hvis regionene skal bestemme for mye.

Nå er det i mellomtiden kommet nye koster og status og fremdrift for dette arbeid er etterspurt 6. juli 2010. I svaret av 14. juli blir det angitt at det ikke foreligger noen konkret fremdriftsplan. Når det gjelder URF-analyser er regionene pålagt å gjennomføre disse.

Men det er ikke bare her ting er ugjort!

Vegdirektøren sier i "Vegen og vi" at sikkerheten på veiene er jobb nummer 1 for han og Statens vegvesen.  Hvorfor blir da ikke forslagene i UAG-rapportene fulgt bedre opp? Dette gjelder ikke bare forslag 108, men også for følgende forslag nummer: 36 til 57, 71 til 76, 81 til 85, 87 til 89, 92 til 106, 108 til 119 i tillegg til et antall enkeltnummer.  Totalt er 84 av 124 forslag helt tilbake fra 2005 og fremover ikke fulgt opp. Dette er 67,7 % av alle forslagene. Hvilken fremdrift vil Statens vegvesen og sikkerhetssjef Guro Ranes reelt gi arbeidet med disse mange forslag, hvis det virelig er jobb nummer 1 å oppnå et sikkert veisystem? Svaret er at det ikke foreligger noen fremdriftsplan!

Denne fremdriften er ikke hva en skriver hjem til mor om. Kanskje er det bl.a. derfor Statens vegvesen ikke ønsker seg etiske regler for veitrafikk? Slike etiske regler vil også måtte gjelde eiere av veiene og deres atferd eller mangel på sådan!

                                                                                   Til topp på side

Merking av krapp sving på E6 i Sokndal, syd for Støren, sommeren 2009.

Merking av krapp sving i mai 2010 i New York State, USA

Er det noen tvil om at det her kommer en krapp sving? Og svingen var virkelig krapp og i tillegg var det en betydelig helning nedover langs veien. Det forutsatte den lave farten for en sikker passering. Mer om varsling foran svinger i New York State.

Rv 72 i Nord-Trøndelag øst for Verdal.

På denne veien kom det i november 2007 en buss på weekendtur en årle lørdags morgen. Det var hard snø på veien, som ikke var strødd, selv om veien gikk langs elva til høyere. Bussen holdt for stor fart eller svingene var for krappe, eller doseringen var feil, eller det var for store dumper i veien! Bussen fikk skrens i andre sving, veltet mot en stor stein i veikanten og 3 personer ble drept.  På tidspunkt for ulykken var kun skilt 102 satt opp. Skiltet med ujevn vei ble satt opp etter ulykken og i september 2010 var dette skiltet fjernet igjen.

UAG-rapporten for ulykken, datert 06.03.2008, har forslag til tiltak: "Utlede skiltnorm som bedre angir faregrad ved sammenhengende uoversiktlige kurver."

Rv 3 nord for Tynset i juni 2010. Anbefalt fart er 30 km/time før kraftig sving inn på bru over elva. Fareskilt på begge sider av vegen.

Rv 3 foran en sving i juni 2010. Hva er sikker fart inn i denne svingen? Fartsgrensen på dette stedet er 80 km/time.

Underskilt: Anbefalt fart

Fra Håndbok 050 på side 130 leser vi om underskiltet 812 med anbefalt fart:
"Skilt 812 kan brukes som underskilt til skilt 100 “Farlig sving” og skilt
102 ”Farlige svinger”, og skal bare anvendes i helt spesielle kurver for å få størst mulig effekt.

For bruk av underskilt 812 skal alle de følgende kriterier være oppfylt:

• Kurve hvor det har skjedd trafikkuhell som kan tilbakeføres til
  linjeføringen (spesielt møte- og utforkjøringsulykker).
• Sikker kjørefart i kurven er minst 15-20 km/t under normal kjørefart (gjennomsnittsfart) på strekningen før kurven.
• Kurveforløp eller innsnevring i kurven er slik at den ikke er godt synlig for trafikantene i tilstrekkelig avstand for komfortabel nedbremsing.
• Kurven må være forsøkt utbedret med fareskilt, bakgrunnsmarkering, eller retningsmarkeringer, uten at dette har gitt tilfredsstillende resultat.

Hver kjøreretning i kurven vurderes for seg.
Farten som angis på skiltet bestemmes ut fra hensynet til komfortabel sideakselerasjon (≤ 0,25 G). Den anbefalte fart fastsettes ut fra kurvens radius (maks 120 m) som angitt i figur 2-4.12. Det skal ikke angis annen anbefalt fart enn 20, 30, 40, 50 eller 60 km/t.
Figur 2-4.12 Anbefalt fart for ulike kurveradier"

Før underskiltet om anbefalt fart skal settes opp må det ha vært minst to trafikkuhell i kurven i tillegg til enkelte andre krav knyttet primært til siktforholdene, redusert sikker fart og en svingeradius på maksimalt 120 m. Det prinsipielle spørsmål i forbindelse med disse krav er imidlertid: Er det virkelig nødvendig at det er minst to uhell i svingen før anbefalt fart angis? Er det virkelig ikke mulig å vurdere en sving på objektivt grunnlag med sikte på en korrekt skilting?

Eller er dette et nytt eksempel på en generell atferd innen systemet som hele tiden ligger i etterkant med nødvendige sikkerhetstiltak? Er mantraet innen Statens vegvesen: Først ulykker - deretter sikkerhetstiltak! Er det virkelig ikke mulig å gjøre ting riktig i utgangspunktet? Her er til og med den manglende sikkerhetstenkning nedfelt i skiltforskrifter i en håndbok! Dette igjen viser behovet for et oppegående, uavhengig veitrafikktilsyn.

Varselskilt før svinger i Spania

På en vanlig lokal vei i Nord-Spania er det et antall svinger med variert kurvatur. Disse er merket som vist på bildene nedenfor:

Det var en god overensstemmelse mellom anbefalt hastighet og behovet for fartsreduksjon i kurvene.