På Island er det utviklet en ferdskriver til bruk i bil. Systemet er basert på GPS og overføring av dataene via mobiltelefoni til en høysikret datasentral. Derfra kan brukerne få tilgang via internett og motta daglig et sammendrag om kjøreatferden på E-post.

Systemet er utviklet primært for oppfølging av bilflåter til større firma. Det være seg postleverandører, budfirma, transportselskap eller lignende som har et større antall biler ute på veiene til enhver tid.

For dette formål registreres tid, sted, fart, tillatt fart, akselerasjon, retardasjon ved oppbremsing og fart i svinger. Det er etablert egne og fastsatte terskler for de forskjellige kjøretøykategorier som avdekker enkelt hendelser som unormal akselerasjon, kraftig oppbremsing, stor fart i svinger og overskridelse av fartsgrensen der bilen kjører.

For flåtestyring er det viktig å kunne vite hvor hver enkelt bil er til enhver tid. I tillegg vil dataene bearbeides til karakteristiske indekser som sier noe om hvordan kjørestilen til den enkelte fører er. Dette brukes til å gi den enkelte fører tilbakemelding og informasjon om forbedringspotensialer. Erfaringen over flere år er at med en mykere kjørestil gir det mindre brenselsforbruk, mindre vedlikehold, mindre slitasje på dekk, det blir mindre skader og uhell. Effektiviteten opprettholdes eller forbedres.

En måte å stimulere til en bedre kjørestil er å etablere konkurranser mellom førerne i retning av den beste kjøreindeks. (Færrest mulig overskridelser av ovennevnte terskler) De beste kan da premieres.  Det stimulerer de fleste.

To forskjellige enheter for plassering i den enkelte bil. Enheten til venstre har fritt utsyn gjennom en skrånende frontrute. For biler med vertikal frontrute kan antennen settes på taket av bilen. (Foto: SAGAsystem)

 

Siden systemet er basert på GPS er det kun behov for strømtilførsel til ferdskriveren i tillegg til at den må ha et klart synsfelt eller en antenne på taket for GPS-signalene. Det er således ikke behov for noen kobling til km-teller eller fartsmåler i bilen.

Med dette system i operasjon for et antall biler vil firmaet stå sterkt i forhandlinger med forsikringsselskapet. I de fleste tilfeller vil dette kunne gi grunnlag for rabatt i premien.

Det er mulig å skreddersy hvilke data som skal gjøres tilgjengelig for kunden. Dette innebærer at for anvendelser hvor stedsangivelsen ikke er relevant, kan den holdes tilbake og ikke vises. Dette er for eksempel relevant for enkelte av de anvendelser som er omtalt i høyre spalte. I anvendelsen hvor målsetningen er å lære opp en fartsglad til en ansvarlig og sikker kjørestil, er det ikke ønskelig at det registreres hvor bilen kjører. Dette vil i denne sammenheng være innenfor den private sfære til den fartsglade.

Systemet er patentert og har vært i operasjon i noen år på Island. Det tilbys nå for bruk i hele Europa og det er etablert et eget brohode i Norge.

Nærmere informasjon kan finnes på nettstedet:www.sagasystem.no

Alle system kan forbedres. I dette tilfelle ligger det en mulighet til forbedring i å skaffe seg data for veiens friksjonsforhold og inkludere denne informasjon opp mot hvordan bilen kjøres. Dette vil da kunne ta høyde for at veien kan være glatt på vinterføre eller under kraftig regn.

En annen begrensning ligger i at GPS ikke virker når bilen befinner seg i en tunnel. Dagens system beregner gjennomsnittstall på basis av det siste signal før og de første etter at tunnelen er passert. I de fleste tilfeller er dette godt nok.

En annen mulighet som kunne vært implementert er lydsignaler til fører når terskelverdiene overskrides. Dette vil kunne gi fører en direkte tilbakemelding når fartsgrensen er overskredet eller farten i en sving var i største laget. Dersom det var forskjellige lydsignaler for de forskjellige størrelser, ville fører kunne få en fin tilbakemelding løpende under turen. Så lenge friksjonsforholdene på veien ikke er inkludert, kan imidlertid denne tilbakemelding være for beskjeden når for eksempel en glatt vei betinger ekstra forsiktighet. 

Se også Hogne Neteland's kronikk om ferdskrivere.

Mer om ferdskrivere i alle biler og kontroll ellers i samfunnet.

                                                                                   Til topp på side

Hva mer kan systemet brukes til?

Føreropplæring

Da min far i 1922 kjøpte sin første bil, måtte han ha tillatelse til å kjøre denne. Han trengte også da et førerkort. Det fikk han etter å ha kjørt rundt Grand hotell ved Carl Johan. Da hadde han vist at han greide å starte, stoppe og svinge. Det var den gangen det som krevdes. Han kjørte bil i 70 år etter det, uten noen skade overhode.

Nå har vi relativt sett den største ulykkesrisikoen blant unge bilførere. Dette til tross av at de har teoritimer og kjøretimer med kjørelærer før de får anledning til å gå opp til en førerprøve. Dette er tydeligvis ikke tilstrekkelig. Sett at bestått førerprøve ga et midlertidig førerkort og at kjørerlæreren var med eleven i bilen i et til to år etter at førerprøven var avlagt? Dersom eleven i denne tiden hadde vist en ansvarlig kjørestil kunne kjørelæreren initiere at eleven fikk et endelig fullt førerkort slik at han eller hun kunne kjøre alene. Dette forslaget ville i praksis bli håpløst dyrt og derfor ugjennomførlig. Men er det det, hvis vi tar teknikken til hjelp?

Bindeledd mellom elev og førerlærer.

Med en datalogger slik som beskrevet på venstre spalte montert i bilen, behøvde ikke kjørelærer å være fysisk tilstede sammen med sin elev. Dette ville kunne fungere ved at kjørelærer fikk avviksmeldinger fra sentralen når eleven kjørte, slik at de satte grenser for fart, akselerasjon, bremsing eller fart i svinger ble overskredet. Eleven kunne på tilsvarende måte ha full tilgang til de samme data på sin egen PC.

På denne måten kunne det være en datamessig kommunikasjon mellom elev og kjørelærer som gjorde at eleven fikk innarbeidet en ansvarlig og sikker kjørestil før det endelige fulle førerkort ble utstedt. Om dette ville ta et år eller lenger vil sikkert være individuelt og måtte kunne tilpasses den enkelte etter at den minste tiden på for eksempel et år var gått. 

Hva med prikkene?

Det innførte prikk-system fører til at ved 8 prikker i løpet av de siste 3 årene mistes førerkortet for 6 måneder. Etter disse 6 månedene er det bare å fortsette der du slapp med den samme kjørestil i håp om at de veldig få kontrollene ikke skal ta deg. I mellomtiden har du selvfølgelig skaffet deg en fotoboksvarsler som hjelper deg til ikke å bli tatt av fotoboksene. Da er det bare UP igjen og de skal kun kontrollere bilene i gjennomsnitt mindre enn en gang pr. år i følge statsbudsjettet for 2009.

Dersom myndighetene ville temme de fartsglade, kunne de kreve installert en datalogger som beskrevet i venstre spalte etter at 2 eller 3 prikker var påløpt. Via denne datalogger kunne de som har ansvaret for kjøreropplæringen sørge for å ha en løpende dialog med den fartsglade, inntil kjørestilen var varig lagt om til ansvarlig og sikker kjøring. Dette er etablert teknologi. Det er bare å sette i gang! 

Kan jeg få låne bilen, Pappa? 

Hvilke foreldre har ikke en viss usikkerhet når sønn eller datter ber om å få låne bilen? En ting er en bulk, men viktigere er det at ungdommene kommer sikkert hjem igjen og ikke på båre, eller i kiste. Får de låne bilen, er det gjerne med ønsket om at de kjører pent. Men gjør de det?

Muligheten er nå at lånet av bilen kan gjøres ved at det etableres en avtale mellom foreldre og ungdommen. Avtalen kan være at foreldrene utstyrer bilen med en datalogger som registrerer når og hvordan bilen kjøres, tillatt hastighet og kjørt hastighet. Disse data vil løpende kunne gjøres tilgjengelig for foreldre på deres PC via Internett og for ungdommen når kjøreturen er avsluttet. Sammen kunne de så finne ut om kjøringen var ansvarlig og sikker. Dette kunne så eventuelt gi grunnlag for et senere lån av pappas bil hvis avtalte forsiktighetskrav var oppfylt. Hvorvidt det også skulle registreres hvor bilen konkret kjørte er ikke gitt. Dette behøvde ikke nødvendigvis foreldrene vite hvis ungdommene ikke ønsket det. 

Politiforfølgelse av råkjørere

Det er mange eksempler på katastrofale konsekvenser når politiet legger seg på hjul for å ta notoriske råkjørere. Med ferdskrivere i alle biler som kontrolleres 100 %, ville for det første sannsynligheten for at noen overhode råkjørte bli vesentlig redusert. Da ville alle bli tatt ved neste kontroll. For det andre ville en eventuell flukt kunne dokumenteres uten at politibilen fulgte etter. Dersom politiet hadde greid å fotografere nummerskiltet på bilen ville en pågripelse kunne gjøres i rolige, forsvarlige former på et senere tidspunkt. Hvem som var fører ville være registrert i ferdskriveren via avlesning av datastripen på førers førerkort. Dersom han ikke hadde førerkort ville han overhode ikke fått startet bilen. Tilgjengelig teknologi vil kunne øke sikkerheten og redusere sannsynligheten for lovbrudd. Det som mangler er viljen til å ta denne teknologi i bruk. Når kommer den?

Dagens teknologi

SAGAsystem er utviklet for flåtestyring og tilbakemeldinger om hvordan førernes kjøreatferd er. Brukt på en positiv måte, gir dette en motivasjon til en myk kjørestil som reduserer forbruket av drivstoff og vedlikeholdet. Antall ulykker reduseres også.

Brukt som ferdskriver er systemet avhengig av at det er digitale kart med korrekte fartsgrenser og et navigasjonssystem med tilstrekkelig nøyaktighet.  Systemet må holde rede på hvilken vei bilen befinner seg på for at korrekt fartsgrense kan angis. Dette gjelder i tilfeller hvor det er to veier som krysser hverandre i to plan og hvor disse har forskjellig fartsgrense. Det gjelder også i tilfelle to veier går parallelt nære hverandre og hvor fartsgrensen er forskjellig.

SikkerTrafikk.no har hatt et SAGAsystem til  utprøving med sikte på egnethet som ferdskriver.

Copyright, © 2006-2012 SikkerTrafikk.no  |