"Vegen og vi" hadde i nummer 1/10 en fin gjennomgang av hvordan vi kan komme videre nedover i antall drepte og skadde på veiene. I flere sammenhenger ble problemstillingen mellom den personlige frihet til den enkelte bilist og en kontroll av fart og rus som virkelig vil kunne redusere ulykkene vesentlig, nevnt som en mulighet.  Mange ser, og antyder muligheten for at en bedre kontroll kan spare mange liv og skader. Teknologien er der, kun med et behov for en finpuss. Motargumentet er om det er akseptabelt for folk flest, eller vil det tillates av våre politikere å begrense friheten på veiene for at mange liv skal kunne spares.

Hva består så frihet på veiene i? Hovedfriheten er selvfølgelig at trafikanten kan kjøre dit han eller hun ønsker, når det passer for vedkommende. Denne frihet må vi ta vare på. Den andre type frihet som i dag eksisterer på veiene våre, er at den enkelte trafikant i stor grad kan kjøre slik vedkommende selv ønsker og lyster. Kontrollen av kjørestil, fart og rus er i dag helt minimal. Ikke noe stopper en påvirket, utilregnelig person fra å kjøre sin bil. Sannsynligheten for å bli tatt i for stor fart er helt minimal når den fartsglade i tillegg har sin fotoboksvarsler i bilen. Halvparten av alle bilister kjører til enhver tid fortere enn tillatt fart. Denne type frihet er i realiteten frihet til å bryte lov og regler. Og det er denne type frihet som våre politikere ikke tør å røre, fordi de fartsglade er så mange. Hva gjør vi så hvis politikerne ikke tør og fagekspertisen ikke tror at politikerne vil, og derfor lar være å klart formulere sine anbefalinger? Da går vi i realiteten rundt den varme grøten som ingen tør å røre! 

Hvem kan bryte denne rundgang rundt den varme grøten? Politikerne tør ikke av frykt for ikke å bli gjenvalgt. Forskerne tør ikke av frykt for ikke å få nye oppdrag. Tilbake står den offentlige fagekspertise som ikke skal gjenvelges og som tross alt representerer de som må forutsettes å forstå mest av problemstillingene og mulighetene. Det er de av disse, med bein i nesen, som kan og må, klart og tydelig si at friheten til å bryte lov og regler på veiene ikke kan balansere de mange drepte og skadde på veiene. Det er budskapet som må trekkes frem fra under det tykke teppet og sies klart, høyt og tydelig i den offentlige rom. Utrykningspolitiet forstår dette. Statens vegvesen forstår det. Byråkratene i samferdselsdepartementet forstår det.     

Hvor er så de(n) som tør å si dette høyt og kanskje til og med sette sin stilling inn på at menneskelivet er mer verdt enn friheten til å bryte lov og regler på veiene?

(http://www.vegvesen.no/binary?id=240203)

                                                                                  Til topp på side

- Politikerne?

- Forskerne?

- Utrykningspolitiet?

- Fagbyråkratene?

- Etatsansatte?

Hvor er de(n) som tør å stå frem å si at menneskelivet er mer verdt enn friheten til å bryte lov og regler på veiene?

Leder i "Vegen og vi" nr. 2/10

Artiklen om å gå rundt den varme grøten sto på side 4 i bladet. På side 2 sto lederen. Over en dobbelt spalte tar ansvarlig redaktør Mark S. Berger utgangspunkt i innlegget og påpeker ganske riktig at TTT (Ting Tar Tid) fortsatt gjelder. "Men Løken, og andre aktører, gjør det eneste riktige ved å komme med nyttige innspill og være pådrivere i prosessen."

Dette var en meget positiv tilbakemelding til alle de mange forskjellige, som på uavhengig basis, arbeider for en sikker trafikk på veiene i det lille landet vårt.