Dette gjelder reaksjonen på kraftige lyder som intuitivt forbindes med en fare, eller det kan være atferdsformen til dyr eller andre mennesker som virker truende. En annen farereaksjon som mange har, er høydeskrekk.  Bratte skrenter eller høye stiger vil mange forsøke å holde seg vekk i fra. 

På den andre siden er det mulig å tilvenne både dyr og mennesker en endret reaksjonsform. Historisk har dette skjedd med våre mange husdyr som har vendt seg til mennesket og nå stort sett  ikke er redd for denne arten. Tilvenningen kan også gå relativt raskt som vi ser i tilfeller med ville dyr som i ung alder blir fanget av mennesker. Når disse blir stelt pent med, venner de seg til sine nye kamerater.

Opplevelsen for den enkelte av risiko på veien

Hvordan er så opplevelsen av risiko for den enkelte på veien? Jeg har kjørt skadefritt i alle år fra jeg tok førerkort uken etter fylte 18 år. Min vurdering av risiko vil derfor naturlig være at jeg ikke utsetter meg for særlig risiko med min kjørestil. Slik er det for de fleste. La oss se på tallene.  Med en befolkning på 4,7 millioner har disse ca 2,5 millioner biler til disposisjon. La oss anta forsiktig at det er 2,5 millioner aktive bilførere/passasjerer i dette landet. Årlig drepers i underkant av 250 mennesker på veiene. Dette innebærer at det i middel vil gå 10.000 år til jeg omkommer på veien.  Min dødsrisiko på veien er følgelig helt minimal. Årlig skades det i følge helsevesenet ca 40.000 mennesker på veien. Dette innebærer at det i gjennomsnitt vil gå over 60 år mellom hver gang en bilbruker skades på veien. Det er heller sjelden. For den enkelte er det følgelig ikke noen stor risiko knyttet til å ferdes på veiene.

Ser en på hele landet under ett drepes 4 til 5 mennesker i gjennomsnitt hver uke på veiene. Er dette etisk akseptabelt for et sivilisert samfunn?

Med så liten risiko for den enkelte, er det også en relevant problemstilling hvilken endret risiko den enkelte føler om hastigheten økes eller minskes med 10 km/time. Siden den enkelte ikke opplever særlig risiko ved sin bruk av bilen, vil det neppe oppleves særlig forskjellig risikomessig om bilen kjører 10 km/time fortere eller saktere.  Forskere har imidlertid studert innflytelsen av fart på antall drepte og funnet en ekponensiel sammenheng som illustrert nedenfor.

Dersom farten øker med 10 km/time fra 80 km/time vil antall drepte nesten fordobles. Tilsvarende vil antall drepte nesten halveres om farten reduseres fra 80 til 70 km/time. Årsaken til dette har sammenheng med at ved økende fart blir det mindre tid til å hente inn en farlig situasjon. Dette er desto viktigere da vi har en naturlig reaksjonstid fra øyet først ser en fare til relevante muskler og i neste omgang bilen reagerer i riktig retning.  Om så uhellet er ute, vil bilens og menneskenes bevegelsesenergi øke med hastigheten i andre potens. Konsekvensen av et uhell er følgelig vesentlig større ved bare noe øket fart. Tilsvarende betydelig mindre ved redusert fart.

Denne sammenheng kan den enkelte vanskelig erfare da den enkelte vil ha for lite erfaringsgrunnlag. Først når en analyserer de mange uhell fremkommer sammenhengen.

                                                                                   Til topp på side

Inntil moderne tid har fart vært begrenset til hvor fort vi kunne løpe, eller hvor fort hesten vi satt på kunne galoppere. Denne farten har kunnet gi skader, men i realiteten heller begrenset bortsett fra når rytteren falt av sin hest.  Karl XII falt av sin hest og brakk beinet. Andre har det gått verre med, men risikoen knyttet til å ri på hester har vi vent oss til og stort sett akseptert.

Hva skjedde så for omkring 100 år siden da motorisert fremdrift gjorde det mulig å øke farten vesentlig. Hva skjedde med vår vurdering av farten som et risikomoment?

La oss forsøke en sammenligning som ble presentert av Richard Mustang i Vegdirektoratet på et seminar om fart 2. mars 2010: Hvordan er følt risiko i en bil i fart, og sammenligne det med et mulig fritt fall fra en høyde. Hvis vi ser bort fra luftmotstanden vil en gjenstand som faller fritt få en stadig større fart når den når bakken desto høyere fallet er. Diagrammet nedenfor viser dette i form av tall.

Dersom du i din bil faller 30 meter vertikalt vil bilen ha en fart på 87 km/time i det den treffer bakken. 30 m er omtrent høyden opp til altanen i et 10 etasjers hus.  Ville du føle deg vel om du sto på denne altanen uten at det var et solid rekkverk? Mange, og antagelig de fleste, ville rygge langt vekk fra kanten på altanen uten rekkverk i en slik situasjon.  Hvilken følelse av risiko ville så de samme personer ha i en bil som kjører i 87 km/time og som passerer møtende biler på 1 til 2 meters avstand eller som passerer  store trær på veikanten? Et ublidt møte med en møtende bil eller et solid tre på veikanten, vil kunne ha den samme konsekvens som et fall i en bil fra 30 meters høyde. Følelsen av risiko i disse to situasjonene er imidlertid ganske forskjellig for de fleste. Homo sapiens har i realiteten ikke rukket å venne seg til risikoen knyttet til fart på samme måte som de er vant til risikoen knyttet til høyder.

Øverst på denne siden er det konstruert et bilde av en bro på Vestlandet.  Broen har kun et kjørefelt med vanlig bredde, og det er ikke noe rekkverk på sidene av broen.  Broen går over et juv med en elv et sted der nede. Ville du føle deg vel som fører av den røde bilen over denne broen?

På den andre siden kjører du gladelig på et enkelt kjørefelt uten rekkverk på noen av sidene i en fart på 80, 100 km/time eller kanskje mer. Konsekvensen av å møte en motgående bil i en frontkollisjon eller å treffe et solid tre eller en stor stein på veikanten, kan være like farlig som å kjøre utfor veien på broen uten rekkverk. Men følelsen av risiko er forskjellig!

Hva er så konsekvensen for deg av denne erkjennelse?