Utred et veitrafikktilsyn og ikke et veitilsyn

Det ble i statsråd 30. november utnevnt et utvalg som skal "…utgerie behovet for eit eventuelt sjølvstendig tilsynsorgan med ansvar for tryggleik i vegsektoren. Arbeidet skal avgrensast til spørsmål knytt til infrastrukturen, og ikkje ta for seg trafikant og køyrety."

 Bakgrunnen for denne oppnevning var at takene på et antall ganske nye tunneler i Vestfold ikke var bygget på en sikker måte, men måtte utbedres. I diskusjonen etter at det første tunneltaket falt ned, ble det fremmet forslag om et tunneltilsyn. Dette forslag er utvidet til nå å skulle gjelde hele infrastrukturen for veitransport, dog uttrykkelig unntatt trafikant og kjøretøy. Med denne begrensning har regjeringen valgt en delløsning som vanskelig kan gi et vesentlig løft på arbeidet med trafikksikkerheten på norske veier.

 I tillegg til veiene, er det viktig at kjøretøyene også er sikre. Den aller viktigste faktoren knyttet til veitrafikksikkerhet er imidlertid trafikkantene og da særlig førerne av kjøretøyene. Dersom disse ikke kjører varsomt og forsiktig, hjelper det ikke mye om både veien og bilen er sikre.

 Dersom det er ønskelig å bevege seg i retning av en Null-visjon, bør følgelig oppmerksomheten rettes mot alle tre hovedfaktorer for en sikker veitrafikk:

• Varsomme førere i
• sikre biler på
• sikre veier.

 Mange vil ha Frihet Til fart og moro med sin bil. Biljournalister og bilselgere spiller også på disse strenger. Samfunnet setter sine begrensninger, men vi ser stadig på veiene førere som utfolder sin Frihet Til. Motstykket til Frihet Til er Frihet Fra uhell, lemlestelse og død.

 

                                                                Til topp på side

I praksis er det ikke mulig, på de samme veier, å ha både Frihet Til og Frihet Fra. Samfunnet må velge om det vil ha det ene eller det annet. Dersom det velges Frihet Til, slik det praktiseres er i Norge i dag, med en mild kontroll og milde reaksjoner på overtredelser av regler og lover, vil det ikke være mulig å oppnå Frihet Fra. Valget mellom Frihet Til og Frihet Fra på veiene våre tas av Storting og Regjering. Ved å begrense det planlagte tilsyn til kun å gjelde veiene, har Regjeringen nå valgt å beholde dagens Frihet Til på de norske veier.

 Konsekvensen av dette valg blir at ansvaret for trafikksikkerheten på veiene fortsatt vil være pulverisert på mange forskjellige instanser uten at vi får en instans med et overordnet ansvar som kunne ta tak i de områder som betyr mest for en bedret trafikksikkerhet totalt sett. Det ville et Veitrafikktilsyn kunne gjort, dersom de fikk nødvendig fullmakt, midler og ansatte som torde å gjøre det som er nødvendig for å få en mer sikker veitrafikk. Oppgaven til et veitrafikktilsyn må være sikkerhet på veiene og inkludere infrastruktur, kjøretøy og trafikanter i tillegg til rammebetingelser og atferd til alle aktører som har innflytelse på trafikksikkerheten.

 Bakteppet for regjeringens valg av Frihet Til er at det på de norske veier drepes flere en i Alexander Kielland-ulykken, Åsta-ulykken og Sleipner-ulykken til sammen, hvert eneste år. Etter disse ulykkene ble det tatt et krafttak for sikkerheten på hvert sitt felt. I relasjon til de mange flere drepte i trafikkulykker på veiene, gjør ikke disse det samme inntrykk fordi disse er jevnt fordelt ut over året og årene. Et tilsvarende krafttak er således ikke tatt for veitrafikksikkerheten som det ble for sikkerheten i oljevirksomheten, jernbanen og skipsfarten. Nå ved etablering av et utvalg for vurdering av et tilsyn for sikkerhet på veiene er det en mulighet til å ta et tilsvarende krafttak dersom det i regjeringen er et reelt ønske om å redusere antall drepte og skadde i trafikken. Dette kan gjøres ved å vurdere etablering av et godt fungerende veitrafikktilsyn med et overordnet ansvar for veitrafikken.

 Ut fra dette bør mandatet til utvalget som ble oppnevnt 30. november endres slik at formålet blir å utrede et veitrafikktilsyn i stedet for et veitilsyn.