| |
Fartskontroll
St.meld.nr. 16 (2008-2009) er kommet med sine 325 sider. Der
er mange konkrete forslag, men for dette leserinnlegg skal det
tas tak i kun en problemstilling, nemlig fartskontroll.
I faktaboks på side 285 er angitt: ”- Kjørefartens innvirkning
på ulykkesrisiko og ulykkesomfang er solid dokumentert.
Andelen som overtrer fartsgrensene er i dag uakseptabelt høy.”
Statens vegvesen angir at over 50 % av alle biler på et hvert
tidspunkt kjører fortere enn tillatt hastighet. Hva er så
Regjeringens forslag i et 10-årsperspektiv for å redusere
disse regel og lovbrudd? Det står ikke noe om at antall
kontroller av fart og rus til politiet skal økes utover de 1,8
millioner pr. år som er dagens nivå. Det som står om disse er
at de skal prioriteres mot spesielle kategorier overtredere.
Da blir det enda mindre kontroll på de fleste. Med over 2,6
millioner biler i Norge gir denne politikontroll mindre enn en
kontroll av hver enkelt bil pr. år. Det er nesten ingen ting!
Det står heller ikke at antall fotobokser (ATK) skal økes, men
at alle skal få digitale kameraer og at det blir flere
strekningskontroller etter hvert. Det står heller ikke noe om
at om alle de 400 fotoboksene vi har, plasseres for
strekningskontroll, blir under 1 % av veiene kontrollert med
ATK. Det står heller ikke noe om at stadig flere av de
fartsglade har fotoboksvarslere. Dette innebærer at de
fartsglade får hjelp til å holde lovlig fart på denne delen av
1 %, mens de kan ha frihet til sin fart, moro og kjøreglede på
de resterende 99 % av veiene i Norge. På side 285 er det
referert til erfaringer i utlandet fra strekningskontroll som
gir 30 til 40 % færre drepte og hardt skadde på ”de
strekninger det gjelder”. Det sies ingen ting om at dette kun
vil gjelde på mindre enn 1 % av veiene i Norge. Antall drepte
og hardt skadde pga ATK vil følgelig kunne reduseres med kun
et antall promille for hele dette landet! Hvor mange promille
er avhengig av hvor strekningskontrollene plasseres i forhold
til der risikoen er størst. Nå skal det imidlertid forskes. På
side 31 står det: ”Et element vil være å undersøke
oppdagelsesrisikoen på vegene (fart, rus, manglende bilbelte
m.m.)”
Alternativet til å ta en politisk avgjørelse var tidligere å
nedsette en komité. Nå skal det ”forskes” på oppdagelsesrisiko
for et system som beskrevet ovenfor hvor kontrollen er helt
minimal. Er det for å slippe å bruke sund logikk, når
kontrollen i praksis nesten er fraværende. Med så liten
kontroll som i dag utøves på veiene, er oppdagelsesrisikoen
minimal og over halvparten av alle bilførere kjører over
tillatt fart. Da er det ikke et behov for forskning, men dette
blir en unnskyldning for ikke å ta et ansvarlig standpunkt som
Regjeringen burde ha tatt.
Tenk om Regjeringen hadde vært villig til å erkjenne at
ATK-teknologien har gått ut på dato og at de må skifte
teknologi til ferdskrivere i alle biler. Da ville det på
relativt kort tid kunne blitt etablert strekningskontroll på
100 % av veiene med en solid reduksjon av antall drepte og
hardt skadde. Problemet med ferdskriverne er imidlertid at de
fartsglade ikke vil ha dem, av naturlig grunner, og de
fartsgalde representerer omkring halvparten av alle de
stemmeberettigede til høstens valg! Er det derfor vi ikke kan
få full glede av 30 til 40 % reduksjon av drepte og hardt
skadde og må nøye oss med under 1 % automatisk fotokontroll av
veiene?
Til topp på side |
|
Manglende førerdyktighet
St.meld.nr. 16 (2008-2009) er kommet med sine 325 sider. Der er
mange konkrete forslag, men for dette leserinnlegg skal det tas
tak i kun en problemstilling, nemlig manglende førerdyktighet.
På side 282 er det gjengitt en tabell over sannsynlig medvirkende
årsak til dødsulykkene på veiene. Denne er hentet fra
Ulykkesanalysegruppens (UAG) rapport for 2007. Her er angitt at
manglende førerdyktighet var medvirkende årsak til henholdsvis 66
og 75 % av alle dødsulykkene i 2007 og 2006. Dette er nesten alle
ulykkene og det ville derfor kunne forventes at Regjeringens NTP
for de neste 10 årene anga et krafttak på bedret førerdyktighet
for bilførerne i alle aldre. Regjeringen vil bedre
trafikantopplæringen i barnehagene, skolene og for de som skal ta
førerkort. Mengdetreningen i relasjon til kjøring på vei skal
økes og et ”p-skilt” til de ferske førerne vil vurderes. De eldre
skal stimuleres til å ta ”Bilfører 65+”-kurset og helsekravene
for de som er fylt 70 år skal vurderes.
Hva skal gjøres med de dominerende aldersgrupper fra begynnelsen
av 20-årene og opp til de 65-70 år som har vanlig førerkort for
personbil? Dette er de aller fleste førerne og også her må det
være et betydelig antall som har manglende førerdyktighet ut fra
UAG’s undersøkelser. Det sier Regjeringen ingen ting om og det
står ikke at veitrafikklovens § 24, 5. ledd, første setning skal
endres: ”Føreretten er livsvarig.” I praksis blir førerkortene
gitt til fylte 100 år. Det er i realiteten en ren
ansvarsfraskrivelse når manglende førerdyktighet er den viktigste
medvirkende årsak til de mange dødsulykker på veiene. Denne
tafatthet er det å håpe at EU greier å ta tak i ved sitt direktiv
om fornyelse av førerkort, siden Regjeringen ikke ser ut til å
være i stand til å gjøre noe med denne problemstilling.
Det vi trenger er en gradert føreropplæring ved fornyelser av
førerkortet. De fartsglade som har prikker, bøter og forelegg for
brudd på trafikkreglene bør gis en spesiell sikkerhetsmotiverende
kjøreropplæring kombinert med fornyelsen av sitt førerkort,
etterfulgt av en fase med GPS føreroppfølging til fartsgleden har
fortatt seg. De lovlydige kan gis en enkel proforma fornyelse.
Det er ikke engang opplagt at fornyelsen av førerkortet skal ha
faste tidsintervall, men kanskje heller tilpasses den enkeltes
kjøreatferd på veien. Her er det mange frihetsgrader som kan
benyttes i en optimal tilpasning, slik at sikkerheten på veiene
bedres, og de fartsglade temmes. Inntil vi får et
veitrafikktilsyn, er det Statens vegvesen som er medansvarlig for
den manglende førerdyktighet på norske veier. Vil det ansvaret
bli fulgt opp i konkret handling også for de dominerende
aldersgrupper fra begynnelsen av 20-årene og til 65-70 år?
|
|
|
Copyright, ©
2006-2012 SikkerTrafikk.no
| |
|
|
|
|
