Forutsetningen for at det skal ha en mening med et juridisk ansvar for vei-eier, er at det først etableres et Veitrafikktilsyn som etablerer klare normer for hvordan sikre veier skal være og hvordan disse skal skiltes.  Dersom veien er smal, svinget, med ubeskyttede sideområder, etc. må dette skiltes entydig til informasjon for trafikant. I tillegg må tillatt fart settes slik at det gir en sikker kjøring på veien.  Dette må beskrives entydig i veinormer fra Veitrafikktilsynet.

Dersom så vei-eier ikke har fulgt normen og det skjer et uhell, vil et juridisk ansvar innebære at vei-eier kan stilles for retten og dømmes til en straff innenfor lovens strafferamme.

Eksempel fra veiene:

La oss starte med et eksempel: Dødsulykke på ny motorvei i Vestby i 2008:

Varebil på E6 i Vestby som havner i motgående kjørefelt etter først å ha kjørt i høyere grøft. En person drept. (Foto: Fred  G. Gjestad)

16. oktober 2008 i Vestby. Her er det motorvei med fire kjørebaner, men på store deler av veien er det ikke midtrekkverk. Varebilen ovenfor kjørte i sin høyere grøft og ble slynget inn på veien igjen og videre over i motgående kjørefelt. Her kom en Audi. E6 hadde ikke midtrekkverk på dette stedet som kunne ha stoppet den røde varebilen fra å komme over i motgående kjørefelt.

Denne "Audi" møtte den røde varebilen ovenfor i sitt kjørefelt på E6 i Vestby. Varebilen passerte midtrabatten i stor fart og fikk et hopp og landet på taket av bilen ovenfor. Midtrabatten hadde ikke noe midtrekkverk og var utformet som en slak V. Denne formen ga hoppet. (Foto: Fred  G. Gjestad)

"Motorveien" E6 ved Vestby uten midtrekkverk. (Foto: Kjersti  Halvorsen)

Statens vegvesen bygget en firefelts  "motorvei" til Gardermoen som ikke hadde midtrekkverk over store deler av lengden. Etter noen år ble dette montert etter hvor mange dødsulykker? Her på E6 i Vestby gjentar de den samme feilen. De bygger ny 4-felts "motorvei" som over lange strekk mangler midtrekkverk. Dette er å spare på skillingen og betale med menneskeliv! Det samme er gjort på deler av den nye motorveien E 18 i Vestfold og på den nye E 6 mellom Stange og Tangen.

Ikke nok med det! Etter dødsulykken beskrevet ovenfor skjer ingen ting. Først ved neste dødsulykke, 30. mars 2010, nesten på samme sted i Vestby, blir det tatt opp til vurdering innen Statens vegvesen å finne penger til å montere et solid midtrekkverk slik det burde vært gjort ved anlegget av den nye firefelts motorveien.

Vegloven:

Kap. VIII. Ymse føresegner.
§ 57. Det er forbode å skade offentlig veg.....
§ 58. På den ansvarlige eller eigaren sin kostnad kan skade....
§ 59. Følgjande krav er tvangsgrunnlag for utlegg:...
§ 60. Skjønn etter denne lova skal haldast ....
§ 61. Den som med vilje eller aktlaust bryt det som ....
§ 62. Kongen kan gi overgangsføresegner og føreskrifter ....
§ 63. Løyve, forbod, vilkår, reglar m.m. som er gitt ....
§ 64. Føresegna i § 52 andre punktum gjeld også eigedomsrett ....
§ 65. Blir ein veg tatt opp som riksveg ....

Kap. IX. Sluttføresegner.
§ 66. Denne lova tar til å gjelde ....

Denne loven har ingen paragrafer knyttet til straff når vei-eier gjør feil og har gjort klare forsømmelser.
 

I en dom i Høyesterett er imidlertid staten dømt etter Skdeerstatningsloven til å gi erstatning etter en drept motorsykkelfører. Han omkom på grunn av nylagt glatt og sporet asfalt. Ved å legge et klart juridisk ansvar inn i vegloven vil eier av veien kunne straffes før ulykken skjer, når veien ikke oppfyller de krav som er stilt.

Instruksen til Statens vegvesen (Vedtatt av regjeringen i 2005)

De skal ”arbeide for et sikkert, miljøriktig og effektivt transportsystem.” ( www.vegvesen.no/binary?id=16779 )

Likestilte delmål:  Sikkert <--> Effektivt

To delmål som ofte er i konflikt! -- Ikke alltid. Instruksen har ingen beskrivelse av hvordan disse delmål skal avveies i forhold til hverandre.

St.meld. nr. 16: ”Regjeringen … til rette for effektiv, sikker og miljøvennlig transport..” Her settes effektiv foran sikker uten noen presisering av hvordan disse avveies når det er konflikt mellom delmålene.
 

Hva er forskjellen på manglende sikring for arbeidere på et bygg og manglende sikring mellom motgående kjørefelt på en motorvei?

1. Dødsulykke på motorveien, E6 i Vestby som ikke hadde solid midtrekkverk, holdes opp i mot manglende rekkverk på et bygg til Obos.
2. Motorsykkel mister veigrepet på E6 ved Fåvang på grunn av at asfaltentreprenør hadde lagt igjen for mye løs sand på veien som ble åpnet for trafikk uten kontroll av vei-eier.
3. Dødsulykke på Rv72 hvor 3 mistet livet da buss skled på glatt vei og veltet mot en stor, hard stein på veikanten.
4. Dødsulykke i Alta 1. januar 2009 hvor 3 personer ble drept på grunn av glatt og sporet vei.

Konklusjonen er at på samme måte som en virksomhet er juridisk ansvarlig for sine ansatte, bør også eier av veiene være juridisk ansvarlig for at disse veier er sikre å ferdes på.  Dersom veiene ikke er sikre i forhold til angitt fartsgrense og etablerte standarder, bør ansvarlig eier av veien kunne straffes på lik linje med en trafikant som ikke følger lov og regler.

I næringslivet:

La oss starte med et eksempel: Obos i Kværnerbyen i  feb. 2009:

(Dette bilde og bildene nedenfor er skannet fra Dagens Næringsliv, 22. september 2009)

Ser du bilene nede på parkeringsplassen? Det er 15 m fritt fall ned til disse.

Råbygget har gulv og søyler, men ingen vegger er montert. Det er heller ikke montert noe rekkverk.

Slik så det ut da Arbeidstilsynet kom på inspeksjon i februar 2009. Om en arbeider hadde snublet eller glidd, kunne han fort ha falt rett ned 15 m. Det er det ikke mange som overlever.

Arbeidstilsynet har politianmeldt saken. Obos som byggherre og entreprenøren risikerer store bøter for manglende sikkerhet. (Pr. dato er denne saken til etterforskning. Om denne sak bringes frem for retten og eventuelt hva dommen blir, gjenstår å se.)

Hva sier loven?

Arbeidesmiljøloven (AML):

§ 1-1. Lovens formål

Lovens formål er:

a) å sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon, som gir full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger, og med en velferdsmessig standard som til enhver tid er i samsvar med den teknologiske og sosiale utvikling i samfunnet,

§ 1-2. Hva loven omfatter

(1) Loven gjelder for virksomhet som sysselsetter arbeidstaker, ...
 

Lovens gyldighetsområde er forholdet mellom bedrift og ansatte. Trafikantene på veiene er ikke ansatte.

§ 2-3. Arbeidstakers medvirkningsplikt

(1) Arbeidstaker skal medvirke ved utforming, gjennomføring og oppfølging av virksomhetens systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Arbeidstaker skal delta i det organiserte verne- og miljøarbeidet i virksomheten og skal aktivt medvirke ved gjennomføring av de tiltak som blir satt i verk for å skape et godt og sikkert arbeidsmiljø.

(2) Arbeidstaker skal:
a) bruke påbudt verneutstyr, vise aktsomhet og ellers medvirke til å hindre ulykker og helseskader,
b) straks underrette arbeidsgiver og verneombudet og i nødvendig utstrekning andre arbeidstakere når arbeidstakeren blir oppmerksom på feil eller mangler som kan medføre fare for liv eller helse, og vedkommende ikke selv kan rette på forholdet,
c) avbryte arbeidet dersom arbeidstaker mener at det ikke kan fortsette uten å medføre fare for liv eller helse,
d) sørge for at arbeidsgiver eller verneombudet blir underrettet så snart arbeidstaker blir kjent med at det forekommer trakassering eller diskriminering på arbeidsplassen,
e) melde fra til arbeidsgiver dersom arbeidstaker blir skadet i arbeidet eller pådrar seg sykdom som arbeidstaker mener har sin grunn i arbeidet eller forholdene på arbeidsstedet,
f) medvirke ved utarbeiding og gjennomføring av oppfølgingsplaner ved helt eller delvis fravær fra arbeidet på grunn av ulykke, sykdom, slitasje eller lignende,
g) delta i dialogmøte etter innkalling fra arbeidsgiver, jf. § 4-6 fjerde ledd.
h) rette seg etter påbud fra Arbeidstilsynet.

(3) Arbeidstaker som har til oppgave å lede eller kontrollere andre arbeidstakere, skal påse at hensynet til sikkerhet og helse blir ivaretatt under planleggingen og utførelsen av de arbeidsoppgaver som hører under eget ansvarsområde.

Loven angir et klart medansvar til både virksomheten og den enkelte ansatte. Begge er pålagt å medvirke til et sikkert arbeid slik at skader ikke oppstår.

Kapittel 19. Straff

§ 19-1. Ansvar for innehaver av virksomhet, arbeidsgiver og den som i arbeidsgivers sted leder virksomheten.

(1) Ved forsettlig eller uaktsom overtredelse av bestemmelse eller pålegg gitt i eller i medhold av denne lov, straffes innehaver av virksomhet, arbeidsgiver eller den som i arbeidsgivers sted leder virksomheten med bøter eller fengsel inntil tre måneder eller begge deler. Medvirkning straffes på samme måte, likevel slik at arbeidstaker straffes etter § 19-2.

(2) Under særlig skjerpende omstendigheter kan fengsel inntil to år anvendes. Ved avgjørelsen av om det foreligger slike omstendigheter, skal det særlig legges vekt på om overtredelsen har eller kunne ha medført alvorlig fare for liv eller helse eller om den er foretatt eller fortsatt tross pålegg eller henstilling fra offentlig myndighet, vedtak av arbeidsmiljøutvalget eller henstilling fra verneombud eller bedriftshelsetjeneste.

(3) For overtredelse som har eller kunne ha medført alvorlig fare for liv eller helse kan innehaver av virksomhet, arbeidsgiver eller den som i arbeidsgivers sted leder virksomheten straffes etter denne paragraf, med mindre vedkommende i enhver henseende har opptrådt fullt forsvarlig med hensyn til sine plikter etter loven eller bestemmelser i medhold av loven.
 

§ 19-2. Ansvar for arbeidstakere

(1) Arbeidstaker som uaktsomt overtrer bestemmelse eller pålegg gitt i eller i medhold av denne lov, straffes med bøter. Medvirkning straffes på samme måte.

(2) Er overtredelsen forsettlig eller grovt uaktsom, kan bøter eller fengsel inntil tre måneder, eller begge deler, anvendes.

(3) Ved særlig skjerpende omstendigheter kan fengsel inntil ett år anvendes. Ved avgjørelsen av om det foreligger slike omstendigheter, skal det særlig legges vekt på om overtredelsen var i strid med særskilt arbeids- eller sikkerhetsinstruks og om arbeidstakeren forsto eller burde forstå at overtredelsen kunne medføre alvorlig fare for andres liv eller helse.

§ 19-3. Ansvar for foretak

Straffansvar for foretak er regulert i straffeloven §§ 48 a og 48 b.

Straffeloven:

§ 48a. Når et straffebud er overtrådt av noen som har handlet på vegne av et foretak, kan foretaket straffes. Dette gjelder selv om ingen enkeltperson kan straffes for overtredelsen.

Med foretak menes her selskap, samvirkeforetak, forening eller annen sammenslutning, enkeltpersonforetak, stiftelse, bo eller offentlig virksomhet.

Straffen er bøter. Foretaket kan også fradømmes retten til å utøve virksomheten eller forbys å utøve den i visse former, jf. § 29.


§ 48b. Ved avgjørelsen av om straff skal ilegges et foretak etter § 48 a, og ved utmålingen av straffen overfor foretaket skal det særlig tas hensyn til

a) straffens preventive virkning,
b) overtredelsens grovhet,
c) om foretaket ved retningslinjer, instruksjon, opplæring, kontroll eller andre tiltak kunne ha forebygget overtredelsen,
d) om overtredelsen er begått for å fremme foretakets interesser,
e) om foretaket har hatt eller kunne ha oppnådd noen fordel ved overtredelsen,
 

Vurdering:

Her fremgår det at det er et skjerpende forhold hvis foretaket kunne ha oppnådd noen fordel. Hva er parallellen på veiene? Når fartsgrensen settes så høyt at det skjer dødsulykker for at reisetiden skal reduseres, vil det si at en kjøper spart reisetid ("Tidskostnad" på fagspråket) og betaler med menneskeliv. En slik "handel" er ikke tillatt i næringslivet og vil der etter norsk lov være straffbart. På veiene praktiseres denne type "handel". Hva er logikken bak denne inkonsekvens?

Arbeidsmiljøloven gjelder virksomhet og deres ansatte. I § 1-6 er det imidlertid visse unntak som vist nedenfor.  Forholdet mellom vei-eier og trafikant er ikke inkludert.

§ 1-6. Personer som ikke er arbeidstakere
(1) Følgende personer anses som arbeidstakere i forhold til lovens regler om helse, miljø og sikkerhet når de utfører arbeid i virksomhet som går inn under loven:
a) elever ved institusjoner som har undervisning eller forskning som formål,
b) vernepliktige,
c) sivile tjenestepliktige og tjenestepliktige i sivilforsvaret,
d) innsatte i kriminalomsorgens anstalter,
e) pasienter i helseinstitusjoner, attføringsinstitusjoner o.l.,
f) personer som i opplærings- eller attføringsøyemed utplasseres i virksomheter uten å være arbeidstakere,
g) personer som uten å være arbeidstakere deltar i arbeidsmarkedstiltak.
 

Arbeidstilsynet sier:

Arbeidstilsynet er anmodet om å kommentere på denne forståelsen. De sier i en E-post, 30.11.2009 følgende: "Arbeidstilsynets bestemmelser regulerer arbeidsforholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, slik at i dette tilfellet vil bl a trafikanter bli definert som tredjeperson / allmennheten og omfattes ikke av vårt regelverk."

Hvilken forskjell?

Hvilken forskjell er det så mellom en ansatt i en virksomhet og en trafikant på en offentlig vei? En ansatt i en virksomhet får sin lønn og yter tilbake et stykke arbeid til virksomhetens beste. Her er det en ansettelseskontrakt og et direkte tosidig avhengighetsforhold. Loven pålegger virksomheten et ansvar for de ansatte, fordi virksomheten har en mulighet til å bestemme risikonivået til sine ansatte. Dette fratar ikke det ansvar som den enkelte har for egen sikkerhet.

På veiene er det ikke noe ansettelsesforhold mellom eier av veien og trafikantene.  Bruken av veien er et servicetilbud som ytes av det offentlige. På den andre siden betaler brukeren av veien for denne bruk. Dette gjøres i form av brenselsavgifter, årsavgift, registreringsavgift og MVA. I realiteten betaler trafikantene omkring 3 ganger så mye som det offentlige bruker på vedlikehold og bygging av nye veier. Ville det ikke være å forvente at de offentlige vei-eierne stilte opp med sikre veier? Stilte opp med veier som oppfylte klart angitte krav og som hadde en skilting og fartsgrenser som var tilpasset veiens standard og føreforhold? Er det logisk at vei-eier fritt skal kunne gjøre feil og tilby usikre veier med klare mangler, uten at det skal ha juridiske konsekvenser?

Eksemplene på denne siden viser klart at det er forbedringspotensialer fra vei-eiers side.  Et mulig resultat av å gi vie-eier et juridisk ansvar for å tilby sikre veier, er at antall drepte og skadde på veiene ville gå ned.  Dette er det samme resultat som oppnås ved å gi virksomhetene et tilsvarende juridisk ansvar for sine ansatte. Forskjellene er der, men i begge tilfeller er formålet med et juridisk ansvar, og tilhørende straffereaksjoner, at færre drepes og skades i virksomhetene og å veiene. Det er å sette menneskeverdet over hensynet til fortjeneste, tidskostnad og spart kjøretid.

Det kan ikke være akseptabelt i et sivilisert samfunn å ta livet av 4 til 5 personer hver uke i gjennomsnitt på veiene.

Eksempel på varsling av en farlig sving på E6 i Sokndalen syd for Støren. Her er det varslet med skiltet farlig sving, særlig ulykkesfare, nedsatt fartsgrense og retningsmarkering i selve svingen.

Sideterreng på riksvei 4 gjennom Hakadal. Her er sideterrenget mot skjæring i fjell fylt på slik at dette blir mykere og mer ettergivende i tilfelle en bil kjører utfor veien.

Fartsgrenser i Sverige

Nesten70 % av alle offentlige veier i Sverige har en fartsgrense på 70 km/time eller mindre. Dersom en der innførte begrepet generell fartsgrense utenfor tettbebygde strøk, ville det måtte vært 70 km/time.

Det generelle inntrykk en har etter å ha bilt mye i Sverige, er at deres veier er av en bedre standard enn i Norge. Er det da forsvarlig at en gammel vei som har "en rekke steder langs dalføret opp til Sandvika, krappe og vanskelige svinger" skal ha en fartsgrense på 80 km/time?

SVV ønsker ikke etiske regler for seg i relasjon til trafikantene.

Det ble i 2008 tatt et initiativ om etablering av etiske regler for veitrafikken. Dette ble i 2010 avvist etter at saken effektivt var trenert opp til da. Alternativet til etiske regler er etablering av juridiske bestemmelser i lovs form.