En måte å kjøre mot kjøreretningen på en 4-felts vei er å kjøre inn på en avkjøringsrampe. Dette vil i mange tilfeller være fra en rundkjøring.

Avkjøringsrampe fra Rv 4 på Grorud.

Avkjøringsrampen fra nord på Rv 4 på Grorud ender inn i en rundkjøring. Her er det viktig at ingen kjører ut av rundkjøringen. Det er derfor satt opp skilt 302, innkjøring forbudt på begge sider av veien som vist på bildet ovenfor. I tillegg til dette er det satt opp to nye innkjøring forbudtskilt rett før rampen ender på Rv 4 som vist nedenfor.

Avkjøringsrampen fra Rv 4 ved Grorud i sydgående retning. To 302 skilt står på hver side av veien og det er malt piler på asfalten.

Dersom noen får den ideen at de skal kjøre nordover Rv 4 på feil side, vil de ha fått to kraftige advarsler om at dette er feil. Antagelig er det også riktig å gjenta denne advarsel to ganger. Dette fordi bilføreren i rundkjøringen eller avkjøringen kan ha blitt distrahert av andre biler eller fotgjengere og oversett de to skiltene 302.  Når skiltene 302 så står igjen  rett før rampen tar av fra flerfeltsveien er sannsynligheten mindre for at føreren som kjører feil er distrahert av andre. Dette er også reflektert på eksempelbildet nedenfor.

 Fra Håndbok 046, side 23. Fig. 11: "Eksempel på skilt 302 "Innkjøring forbudt" satt opp på rampe fra flerfilsveg, for å hindre utkjøring." Merk at skilt 302 er satt opp der rampen starter ved avkjøring fra motorveien og der den ender inn mot en rundkjøring eller inn på en annen vei.

Hvordan er det i praksis?

Dette er teorien. Hvordan er det  i praksis?

Ved avkjøringene til Kalbakken fra Rv 4 er det satt opp innkjøring forbudt skilt ut fra rundkjøringen, men ikke der avkjøringen skjer fra Rv 4 som vist nedenfor på 4 bilder.

Innkjøring fra Rv 4 fra syd ved rundkjøringen ved Kalbakken.

Avkjøring fra Rv 4 i nordlig retning mot Kalbakken.

Innkjøring fra Rv 4 fra nord ved rundkjøringen ved Kalbakken.

Avkjøring fra Rv 4 i sydlig retning mot Kalbakken.

Ved Kalbakken er det konsekvent merket med 2 innkjøring forbudtskilt ved rundkjøringen hvor en KMK feil kan først gjøres. Det er ikke angitt ekstra varsel der avkjøringen fører inn på Rv 4 i feil kjøreretning.

Ved avkjøringen til Årvoll/Bjerke noe lenger syd er skiltingen tilsvarende for avkjøringen i nordlig retning av Rv 4. For avkjøringen i sydlig retning er det kun satt opp et 302 skilt der rampen kommer inn på en rundkjøring som vist nedenfor:

Avkjøringsrampen fra Rv 4 i sydlig retning kommer opp til en rundkjøring ved Årvoll. Her er rampen merket med kun ett 302 skilt.

Avkjøringsrampen fra Rv 4 i sydllig retning til Årvoll har ingen 302 skilt der den forlater Rv 4.

Ved Rødtvedt er det valgt motsatt løsning. Her er det to innkjøring forbudt skilt rett etter at avkjøringen tar av fra Rv 4. Ved den motsatte enden av rampen er det kun et blått retningsskilt 404.

Avkjøringen fra Rv 4 til Rødtvedt

Ved Ammerud er dette snudd igjen. Her er det avkjøringen fra rundkjøringen som rampen fra Rv 4 kommer inn på som er merket med skiltene 302. Dette er vist nedenfor. Her er det ingen ekstra merking der avkjøringsrampen forlater Rv 4.

Enden av avkjøringsrampen fra Rv 4 i sydlig retning til Ammerud.

Hva er så systemet?

Systemet ser ut til å være at det ikke er noe system. Den enkelte skiltansvarlige gjør som han/hun lyster. Dette spenner fra å helt utelate 302 skilt som var situasjonen ved Gardermoen til å gjøre det helt riktig slik det er gjort ved Grorud. Alle mellomting ser ut til å praktiseres.  Dette er ualminnelig lite profesjonelt!

En av årsakene til dette ligger i manglende klarhet i skiltnormalen (Håndbok 050) som beskrevet her.

En annen årsak kan være en manglende uavhengig kontrollinstans som forklart nærmere i høyre spalte.

I eksemplene ovenfor er den firefelts riksvei 4, eller Trondheimsveien fra Sinsenkrysset til Grorud i Oslo. Fra Oslo kommune blir det opplyst at det fortsatt i desember 2010 er Statens vegvesen som har ansvaret for denne veien og likeledes skiltingen på alle av- og påkjøringsrampene.

Mer om KMK via et konkret eksempel ved Gardermoen og E6.

                                                                                   Til topp på side

Vegenogvi, nr. 03/2011 forteller om et dansk forslag om å stoppe bilister som kjører mot kjøreretningen. Forslaget går ut på å montere skråttstilte pigger mot kjøreretningen slik at de biler som kjører i feil retning punkterer, mens de som kjører riktig går greit over. Begrunnelsen for dette er at de har funnet at de fleste som kjører feil er enten ruspåvirket eller gamle som antagelig ikke vil registrere nye skilt. Derfor må sterkere lut tas i bruk, mener danskene.

Rapport om KMK

Statens vegvesen har fått laget en rapport om "Kjøring mot kjøreretningen  KMK", datert 2010-01-20.

Her fremgår det at i perioden 2002 til 2009 er det registrert 15 politiregistrerte KMK-ulykker.  Her ble 5 personer drept og 26 skadet.

I 2008 og 2009 er det registrert nærmere 100 tilfeller av KMK i Norge. I de fleste tilfeller skjer det ikke ulykker.

Rapporten forteller om en KMK-ulykke på Rv 4 ved Linderud. En utlending hadde kjørt seg bort i Oslo og havnet på Veitvedt en mørk desemberdag i 2008.

Utkjøringen fra Veitvedt og inn på Rv 4.

Han skulle til Drammen og hadde derfor en fornemmelse av at han skulle kjøre sydover fra der han var.  Han tok derfor til venstre på bildet ovenfor.  Dette ledet han inn på nordgående fil på motorveien Rv 4. Etter kort tid kolliderte han med en møtende bil. Skiltene 302 som vises på bildet er satt opp etter feilkjøringen i 2008.

Noen hundre meter lenger syd for dette krysset er et nær tilsvarende kryss ved Linderud som vist nedenfor:

Krysset ved Linderud har ikke skiltene 302 på utløpet av avkjøringsrampen som fører fra motorvei. Ca 100 m til venstre er det også en avkjøring til en bensinstasjon. Syd for denne avkjøring står det to 302 skilt før avkjøringen tar av fra Rv 4.

Her mangler innkjøring forbudt skiltene ved starten av den fil som gir KMK på Rv 4. Dette var den situasjon som krysset på Veitvedt hadde til 2008 inntil det skjdde en KMK-ulykke. Hvorfor er så ikke det nær tilsvarende kryss på Linderud gitt 302-skiltene samtidig som vist på bildet ovenfor?

Og da kommer det naturlig til neste spørsmål: Hvordan er kontrollen innen Statens vegvesen i relasjon til en riktig skilting? Vi husker alle den manglende kontroll av byggingen av tunnelene på E 18 i Vestfold. Da måtte daværende vegdirektør ta hatten å gå. Hvordan blir skiltingen kontrollert i dag i 2010?

Ved Gardermoen har det vært mangelfull skilting siden hovedflyplassen ble åpnet. En liten sjekk langs E6 syd for Gardermoen viste en høyst variert praksis.

Under en uformell samtale før et møte i PF med en sentralt ansatt i vegdirektoratet tok jeg opp skilting i forhold til KMK.  En av hans kommentarer var: "Det er mye mangelfull skilting i Norge."

9. november 2010 ble det sendt en E-post til sikkerhetsansvarlig Guro Ranes i Statens vegvesen:

"1. Vil gjeldende regler og retningslinjer bli korrigert slik at det blir helt klart obligatorisk å sette opp to innkjøring forbudt skilt (Skilt 302) ved innkjøring i gal kjøreretning på avkjøringsramper fra motorveier?

2. Vil det i rimelig kort tid etter at denne regelendring har blitt foretatt og bekjentgjort, kreves en kontroll av at alle avkjøringsramper i Norge fra motorveier er utstyrt med to innkjøring forbudt skilt ved innkjøring på disse ramper i gal kjøreretning? "

Dette ble besvart 15. november med bl.a.:

"I ny revidert utgave av Skiltnormalens del 3 (håndbok 050) er det lagt inn nye bestemmelser om skilt 302 "Innkjøring forbudt": I planskilte kryss skal skilt 302 settes opp for å hindre feilkjøringer i rampetilslutningene.

Ved regelendinger, vil skiltansvarlige i etaten bli informert om dette på vanlig måte. Det forventes da at endringer gjøres innen rimelig tid. SVV bruker ikke ressurser på å gjennomføre kontroller av den typen du viser til. Vi kan informere om at det nå er sterk fokus på kjøring mot kjøreretningen i Statens vegvesen, og at de som jobber med trafikkskilt har dette som en prioritert oppgave."

Her ønskes det ikke å bruke ressurser til kontroll. Dette til tross av at KMK kan lede til de verste møteulykker i stor fart på motorveier.

Hvordan er egentlig kontrollansvaret plassert innen Statens vegvesen? Deres organisasjonskart er vist:

http://www.vegvesen.no/_attachment/121404/binary/227152

Det fremgår ikke klart hvor kontrollansvaret er plassert. Rett under Vegdirektøren er Internrevisjonen plassert. Det antas at denne primært arbeider med regnskaps- ev. avtalerevisjon.

Går vi til instruksen til Statens vegvesen står det her under Vegdirektoratet:

"§ 2-1 Organisering

2-2 Ansvar

Vegdirektoratet skal innenfor rammene av denne instruks, de bestemmelser Samferdselsdepartementet ellers måtte gi og hvor myndigheten ikke er tillagt Stortinget eller Kongen:

a. være øverste myndighet for riksveger, herunder riksvegferjer og i vegtrafikksaker i saker der Samferdsels-departementet ikke er øverste myndighet.

b. ha den øverste faglige og administrative ledelsen av Statens vegvesen, herunder ansvar for at etaten etterlever gjeldende rammebetingelser (lov, forskrift, avtaleverk m.m.)."

Her er Vegdirektoratet pålagt et kontrollansvar. Men hvordan er dette organisert?

Svaret på dette spørsmål i forhold til skilting langs veiene finnes i håndbok 222, "Trafikksikkerhetsrevisjoner- og inspeksjoner", side 0-16 under punkt 5.3: "Ledere på de ulike nivåene har ansvar for at det blir gjennomført TS-revisjoner/TS-inspeksjoner innenfor eget ansvarsområde. TS-revisjoner/TS-inspeksjoner er et klart linjeansvar." Lenger nede på samme side står det at "På nasjonalt nivå har Vegdirektoratet gjennom vegdirektøren det overordnede ansvaret for TS-revisjoner/TS-inspeksjoner. Vegdirektøren kan initiere TS-revisjoner/TS-inspeksjoner. Vegdirektoratet v/Vegdirektøren er systemeier."

På side 0-17 fremgår det at det er prosjekteier som velger ut revisjonsleder.  Det er angitt hvilke formelle krav som stilles til en revisjonsleder, men det står ikke noe om hvordan denne organisasjonsmessig er plassert i organisasjonen. Revisjons- og inspeksjonsrapportene er videre unntatt offentlighet.

La oss se på en annen del av samfunnet hvor sikkerhet er viktig og hvordan kontrollene gjøres der:

Direktoratet fir samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)

Deres hjemmeside er: www.dsb.no  Dette direktorat sorterer under Justisdepartementet og har bl.a. ansvaret for kontroll av elektriske anlegg. Hvordan dette arter seg i praksis er beskrevet på en god måte av ansvarlig redaktør Stein Arne Bakken i nr. 10 av bladet Energiteknikk for 2010:

I den offisielle rapport blir firmaene navngitt og feilene som ble  funnet beskrevet. Forsøk å bytte ut noen av de beskrevne firma med Statens vegvesen og sammenlign "kontrollen" som de utøver med den som DSB har!

Systemeier for de statlige veier er Vegdirektoratet v/Vegdirektøren i følge håndbok 222, på samme måte som Hafslund er systemeier for sine nett v/adm. direktør.

Når nå Regjeringen foreslår Vegtilsynet lagt under Vegdirektøren ville det være som å la internkontrollen i Hafslund være øverste kontrollinstans for deres nett.

Kanskje er det nettopp DSB som burde få et overordnet ansvar for sikkerheten på veiene?