Tvilsom biljournalistikk  

 
       
 

 

 
       
 

Av Morten Haave, sosiologistudent, Kronikk i Klassekampen 19.6.2008

Bilstoff har en nokså framtredende plass i norske aviser. Det har blant annet sammenheng med at bilfirmaenes annonsekroner er viktig for avisene. I boka Rødt lys for biljournalistikk (2004) påpeker Einar Spurkeland at mye biljournalistikk er servil og ukritisk.

 Spurkeland, med bakgrunn som blant annet yrkessjåfør, nevner særlig problemet med at biljournalister blir påspandert gaver, reiser, billån og lignende av bilselskaper – noe som gir deres journalistiske produkt et troverdighetsproblem. Andre har rett og slett opplevd at bilfirmaet truer med å trekke annonsene hvis ufordelaktig stoff brettes utover avissidene. Videre kan man ofte mistenke at stoff er tatt rett fra bilselskapenes markedsføringsavdelinger, eller fra bilistenes lobbyorganisasjoner (i Norge: bl.a NAF og Opplysningsrådet for Veitrafikken). Spurkelands bok kommenterer konkrete artikler slik: "Artikkelen er selgende og representerer lanseringsjournalistikk", "artikkelen er en passiv formidling av bilimportørens informasjon". Dette ligger langt fra pressens ideal om å være en kritisk kontrollør i samfunnet.

 Eksemplene gjelder artikler i Dagsavisen i 2002. Spurkeland undersøkte den gang tre riksdekkende aviser, så nå noen år seinere kan vi kikke på ei lokalavis og se om tilstandene er de samme. Jeg har sett på den mellomstore Budstikka med et opplag på rundt 30,000 (omtrent på nivå med Dagsavisen). Avisa dekker Asker og Bærum, et område med kjøpesterk befolkning og mange bilfirmaer som ønsker å henvende seg til disse.

 Det går sjelden en dag uten at helsides annonser for nye biler, brukte biler, bilverksteder eller lignende lyser mot leserne. Antallet sider hvor det finnes bilreklame i en eller annen størrelse kommer fort opp i rundt 40 på seks dager. Hvis noen sender over en kronikk som er kritisk til overdreven bilisme, motorveibygging og lignende, kan de oppleve å se at kronikken får plass på ei halv avisside mens den andre halvparten prydes av bilreklame. Torsdager har avisa dessuten en egen seksjon dedisert "bil og trafikk". La oss se nærmere på denne seksjonen for torsdag 22.mai.

De fleste artiklene og fotografiene er signert Øivind Skar, en kjent biljournalist for Avisenes Nyhetsbyrå som tydeligvis selger stoff til opptil flere aviser. I hvilken grad representerer artiklene i Budstikka tvilsom biljournalistikk? Det begynner ikke så verst. Første artikkel tar riktignok utgangspunkt i meningene til Bilimportørenes Landsforening, om avgiftskutt, men lar i hvert fall hele tre miljøorganisasjoner slippe til med sine synspunkter. På neste side finner vi imidlertid en "side-sak" som verken har byline eller noen direkte kildehenvisning. Da artikkelen begynner med ordene "Bilimportørene vil" kan vi dedusere at kilden også her er Bilimportørenes Landsforening.

                                                                                   Til topp på side

Det de vil er å "ha bort den forhatte 'statskassen' – en imaginær kasse som må få plass inne i alle varebiler for at de skal kunne godkjennes med lav avgift og grønne skilt". Det sterke ordet "forhatte" brukes uten at det framgår klart hvem som mener dette. Er det bilimportørene, er det folk flest, er det kanskje journalisten? Er noen uenige? Når det står slik, uten videre kommentar, virker det som en sannhet man tar for gitt. Dette ligger nær den passive formidling av bilimportørens informasjon som Spurkeland påpekte tidligere.
 
Som regel oppgir Øivind Skars artikler i Budstikka en eller annen kilde, men det kan tidvis være diffust. Blar vi om, finner vi nok en artikkel prega av synsing og subjektive utsagn. Under tittelen 60 år og i god form gis det en kort presentasjon av bilmerket Land Rover. Det skal visstnok være merket som har vært lengst i produksjon, og det skrives at bilen "har en stor tilhengerskare verden over og regnes som det ultimate kjøretøyet i forhold til fremkommelighet". Plassert rett under denne artikkelen står en annonse – for Land Rover!! Dette representerer uheldig utvisking av grensene mellom journalistisk stoff og annonse.
 
I neste artikkel blir det til og med verre: her skrytes det faktisk av sponsa journalistikk. Under den bifallende tittelen Jippi for jippo får vi vite følgende: Chrysler inviterte 300 journalister til Norge for å prøvekjøre en ny modell. Skribentene fikk betalt flytur, flytog, hotellopphold og mat, forteller artikkelen, selvfølgelig i tillegg til gratis prøvekjøring. Ansvarlig for opplegget får komme til orde, og legger ut om at "alt har gått prikkfritt" og at "alt er strålende". Ingen motforestillinger kommer til syne. Chrysler Norges direktør slipper til for å pynte ytterligere på inntrykket. Dette er verdifull norgesreklame, sier han, men det er nok småtteri i forhold til publisiteten Chrysler får i 300 avistekster verden rundt. Artikkelen inneholder dessuten et moment av lanseringsjournalistikk for den nye bilen. Hva slags signaler sender dette om avisas journalistiske idealer?
 
Til sist er det også verdt å merke seg hva som ikke dukker opp i spaltene: Mens seksjonens navn er det generelle "bil og trafikk", fokuseres det ensidig på forbruk og kjøp av bil. Kritiske saker forekommer ikke. Ei lokalavis kunne for eksempel skrive om trafikkbelastning i nærområdet. Mer generelt kan man spørre som Spurkeland, da han analyserte en artikkel om firehjulstrekkere: "Journalisten spør heller ikke om vi trenger flere slike biler – eller flere biler i det hele tatt". Dessuten finner vi ofte faste bilseksjoner, men ikke tilsvarende seksjoner for miljø eller lignende.
 
Et blikk på ei mellomstor, norsk lokalavis viser altså at de tvilsomme sidene ved biljournalistikken fortsatt lever i beste velgående. Skriveriene preges av en gjennomgående ukritisk tone der hyllesten av nye bilmodeller og bilismen generelt fortrenger alternative perspektiver, deriblant lokale trafikksaker. Videre er kildebruken ofte tvilsom, og man kan oppleve at sponsa journalistikk settes i et positivt lys på reportasjeplass. Når ei vanlig lokalavis tar med leserne bak rattet, står det altså til stryk.
 

Se også her.
 

Copyright, © 2006-2012 SikkerTrafikk.no  |