En side er ulykkene knyttet til de unge bilførere. Ringsaker-prosjektet viser at det er mulig å gjøre noe her.  Men diagrammet viser at det også er potensialer ved andre aldersgrupper innen de "voksnes" rekker. Det er en ren ansvarsfraskrivelse når dette område overses med referanse til gjeldende lov. Hvorfor forstår en ikke at denne loven om førerkort på livstid er feil? Lover lar seg endre, hvis en bare vil!

UAG-rapport for 2005 - 2009 om manglende førerdyktighet

Ser en på UAG-rapportene for årene 2006 til 2009 viser det seg at manglende førerdyktighet er en medvirkende årsak til nesten 2/3-del av alle dødsulykkene på veiene. (65,8 %) Dette tallet fremkommer dersom det tas utgangspunkt i dataene for rapportene utgitt for 2006, 2007, 2008 og 2009. Hvordan dette er beregnet er vist på tabellen nedenfor.

I siste UAG-rapport for 2009 fra Statens vegvesen er det imidlertid i tabell 5 på side 5 angitt at manglende førerdyktighet har vært medvirkende i 572 ulykker, eller 54 % av dødsulykkene for perioden 2005 – 2009. Her er det ikke nevnt eller tatt hensyn til at tilsvarende data for 2005 ikke er sammenlignbare med senere år, som vist i fotnoter i rapportene fra 2006, 2007 og 2008.

I UAG-rapporten fra 2008, side 6 står det om manglende førerdyktighet:

"At andelen for fireårsperioden sett under ett er klart lavere enn for enkeltåret 2008 har først og fremst sammenheng med at det i registreringsskjemaene for 2005, i motsetning til skjemaene for de tre følgende årene, i liten grad var definert hva som lå i begrepet manglende førerdyktighet. Andelen ulykker hvor det er registrert manglende førerdyktighet er dermed langt lavere i 2005 enn i følgende årene."

Dette må forstås slik at det ikke er korrekt å legge sammen tallene fra 2005 for manglende førerdyktighet med tallene fra de etterfølgende årene. Denne feilen var gjort i rapporten for 2008 i tabell 2, side V. Dette ble påtalt av SikkerTrafikk.no ovenfor sjefing. Richard Muskaug i brev av 9. desember 2009. Muskaug er koordinator for arbeidet med UAG-rapportene innen Statens vegvesen. I rapporten for 2008 viser tabell 5, side 5 en midlere manglende førerdyktighet for 2005-2008 på 55 % av ulykkene. Disse feilaktige 55 % er også benyttet i tabell 1.10, side 27 i Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg. 2010-2013. Her var også Richard Muskaug leder av den arbeidsgruppe som utarbeidet tiltaksplanen.

Nå gjentar dette seg for UAG-rapporten fra 2009. Her er angitt at manglende førerdyktighet for perioden 2005 – 2009 er medvirkende årsak i 54 % at ulykkene, mens det korrekte ville være å angi dette for perioden 2006 – 2009 med tallet 65,8 % som vist i tabellen nedenfor.

Nå er det forståelig av Statens vegvesen ikke er interessert i at manglende førerdyktighet er medvirkende årsak i nesten 2/3-deler av alle ulykker. For dem er det bedre at dette er tilfellet i litt over halvparten av ulykkene fordi Statens vegvesen er medansvarlig for den mangelfulle opplæring og vedlikehold av førernes dyktighet. På den andre siden er et lite tillitskapende at det lavere tall fremkommer slik det fremgår her.
 

Noter:

1) "Dybdeanalyser av dødsulykker i vegtrafikken", TS 2007:9, datert 2007-09-19.

2) "Dybdeanalyser av dødsulykker i vegtrafikken", TS 2008:5, datert 2008-10-30.

3) "Dybdeanalyser av dødsulykker i vegtrafikken 2005-2008 - med særlig fokus på 2008", TS 2009:6, datert 2009-11-05.

4) "Dybdeanalyser av dødsulykker i vegtrafikken 2005-2009 - med særlig fokus på 2009", TS 2010:2617, datert 2010-12-10.

5) 1), side VII: "Resultatene fra 2006 og 2005 når det gjelder manglende førerdyktighet er ikke direkte sammenlignbare."
    2), side VII: "Resultatene fra 2007/2006 og 2005 når det gjelder manglende førerdyktighet er ikke direkte sammenlignbare."
    3), side 6: "At andelen for fireårsperioden sett under ett er klart lavere enn for enkeltåret 2008 har først og fremst sammenheng
med at det i registreringsskjemaene for 2005, i motsetning til skjemaene for de tre følgende årene, i liten grad var definert hva som lå i begrepet manglende førerdyktighet.
Andelen ulykker hvor det er registrert manglende førerdyktighet er dermed langt lavere i 2005 enn i følgende årene."

Disse registreringer ble oversendt koordinator Richard Muskaug, Vegdirektoratet den 2. januar 2011 for kommentar.  Han står oppført som sådan for 2009 i forordet til UAG-rapporten datert 2010-12-10. Hans svar var at han ble pensjonert fra 1. september 2010 slik at han ikke kunne uttale seg.

Notatet ble deretter oversendt Guro Ranes i SVV til kommentar. Svaret av 18. januar 2011 ankom 20. januar som E-post:

(Kopi av skannet brev er gjengitt i venstre spalte.)

I brevet står det bl.a.:
"I tillegg viser databasen at manglende førerrett har vært medvirkende årsaksfaktor i 43 dødsulykker i femårsperioden. De oppgitte prosentandelene for manglende førerdyktighet i
tabell 2 i sammendraget i årsrapporten for enkeltårene 2005 til 2008 er dessverre noe for høye, etter som disse tallene også omfatter ulykkene med manglende førerett." I UAG-rapporten for 2008 er det på side 21 angitt følgende definisjon for førerdyktighet: "Angår i størst grad trafikal erfaring, og i hvilken grad en bilfører med normal kompetanse burde ha klart å oppfatte situasjonen og å avverge ulykken. Videre manglende førerrett, liten erfaring, ukjent med bilen, feil beslutning, hasardiøs kjøring m.v."

Ut fra brevet til Guro Ranes skulle en tro at denne definisjonen var forandret i rapporten for 2009. Men på side 20 i denne UAG-rapport for 2009 er førerdyktighet definert nøyaktig på samme måte som i rapporten året før. Manglende førerkort er for begge årene inkludert som en manglende førerdyktighet. For 2009 bekreftes dette ytterligere ved at det i avsnitt 3.2.1.3 Førerdyktighet, er angitt at 13 personer ikke hadde førerrett i 2009.

Ser en nærmere på tallene er avvikene betydelige og klart større en antallet på de relativt få som kjører uten sertifikat. For 2006 angir UAG-rapporten (TS 2007:9) på side 22/23: "Ulykkesanalysegruppene har funnet at en eller flere faktorer knyttet til manglende førerdyktighet har vært en medvirkende ulykkesårsak i 75 % av dødsulykkene (170 ulykker) i 2006." Videre står det: "I 28 ulykker hadde minst en av førerne ikke førerrett."

Hvordan kan dette forklares i forhold til tallene i brevet fra SVV? Der er det angitt at det var 119 ulykker med manglende førerdyktighet og 11 uten førerkort i 2006. Forskjellen er: 170 - (119 + 11) = 40. Hvor er disse 40 ulykkene blitt av i forhold til manglende førerdyktighet?

Dette ble igjen tatt opp med Guro Ranes den 22. januar 2011:

"Det vises til brev av 18.01.2011 hvor uoverensstemmelsene for manglende førerdyktighet er forsøkt forklart.

Det er imidlertid vanskelig å se at forklaringen i ovennevnte brev stemmer med UAG-rapporten for 2009.
Dersom manglende førerrett var trukket ut av tallene for manglende førerdyktighet ville det vært naturlig at disse hadde fått sin egen omtale i rapporten for 2009. Det har ikke skjedd. Tvert imot er manglende førerrett fortsatt helt klart definert å være en del av manglende førerdyktighet.

Ditt svar er kommentert her: http://www.sikkertrafikk.no/Innlegg13.htm

Er det mulig å få en forklaring på hva som reelt har skjedd med tallene for manglende førerdyktighet innen UAG-arbeidet?"
 

Svaret fra SVV av 31.01.2011 er vist i venstre spalte.

Her er det ingen forklaring på hvor de 40 ulykkene i 2006, hvor det da ble rapportert manglende førerdyktighet, er blitt av. Det er heller ikke forklart hvorfor det i 2005 har blitt 42 flere ulykker som har manglende førerdyktighet enn det som ble rapportert for det året. I stedet opplyses at "det er mindre årlige variasjoner i tallene for manglende førerdyktighet enn hva som fremkommer i tidligere UAG-rapporter." Med manglende forklaringer og dokumentasjon er det nærliggende å stille spørsmålet om det vi her ser er en triksing med tall for at totalbildet av den forsømte etterutdanning av førere i Norge ikke skal være så iøynefallende som de opprinnelige tallene gir uttrykk for. Denne forsømmelsen innen etterutdanning er SVV, som faginstans, medansvarlig for. De kan ikke gjemme seg bak lovformuleringen om at førerkortet skal ha livslang varighet. De burde ha begrunnet og anmodet om en endring av loven i tillegg til etablering av en relevant etterutdanning og kontroll, slik at andelen av manglende førerdyktighet blant førerne på norske veier var blitt vesentlig lavere.

Mer om UAG finnes her og her og her.

 Til topp på side