Innlegg12-Fartsgrense

Er den generelle fartsgrense avleggs?

Toyota Celica

I Norge har det lenge vært en generell fartsgrense i spredtbygde strøk. Denne ble i 1955 satt til 70 km/time og øket i 1965 til 80 km/time, som er dagens grense.

Fra Vägverkets årsredovisning for 2007 fremgår det at av de 98.500 km statlige veiene i Sverige har over 60 % av veiene en fartsgrense på 70 km/time. Nesten 70 % av samlet statlig veilengde har en fartsgrense på 70 km/time eller mindre. De har startet en revisjon av fartsgrensene ved å ta i bruk alle hele ti-tall fra 30 til 120 km/time. Hvilken andel av veiene som etter dette får 70 km/time som fartsgrense gjenstår å se.

UAG i Statens vegvesen kommer i årsrapporten for 2007 (TS 2008:5) med en entydig anbefaling på side: XI: "Lavere fartsgrense på den delen av vegnettet som ikke har midtrekkverk." Videre anbefales det: "Det bør settes av ressurser til etablering av midtrekkverk på en større del av vegnettet." Begge disse anbefalingene har sin bakgrunn i at møteulykker er den type ulykke som tar flest liv i trafikken. 79 av i alt 87 møteulykker med døden til følge, skjedde på europavei eller riksveg og i nesten halvparten av ulykkene er "høy fart etter forholdene vurdert å ha bidratt at ulykken inntraff." (side 15)

Vi har 27.330 km med riksveier i Norge. Bygging av midtrekkverk har så langt gått heller sakte med 10 til 15 km/år. Dersom det optimistisk antas at bygging av midtrekkverk økes til 100 km vei pr. år slik det forventes å bli i 2009, vil det ta 272 år til alle dagens riksveier har midtrekkverk. Da skriver vi anno 2280. Dersom vi i stedet senker kravet til at bare alle stamveier (ca. 9000 km) skal ha solide midtrekkverk, vil det med 100 km pr. år bare gå 90 år til alle har solide midtrekkverk. Da skriver vi anno 2098. Det kreves stor tålmodighet å vente på at dette blir gjennomført og mange, mange vil bli drept ved møteulykker i mellomtiden.

Men - Akk: Da budsjettet for 2010 ble fremlagt var det der lagt opp til å bygge i gjennomsnitt 11 km med solide midtrekkverk pr. år i de kommende 3 årene! Fortsetter det slik blir tidshorisonten nesten 10 ganger så lang som antydet ovenfor.

Til topp på side

Håndbok 222 fra Statens vegvesen drøfter fartens betydning for konsekvensene ved uhell. ”Kollisjonstester viser at hvis man kjører en relativt ny bil, bruker bilbelte og frontkolliderer med en tilsvarende bil eller et fast hinder, har man gode sjanser for å overleve i hastigheter opp til 70 km/t. Øker farten utover dette, reduseres sjansene for å overleve dramatisk. Tilsvarende kritiske grenser er 50 km/t for sidekollisjoner og 30 km/t når en fotgjenger eller syklist blir påkjørt av en bil." Dersom nullvisjonen gis en reell innflytelse, bør derfor hastigheten på veier uten midtrekkverk ikke ha høyere fartsgrense enn 70 km/time.

Trafikksikkerhetshåndboken fra TØI på side 318 er det angitt "teoretisk optimalt fartsnivå". Denne farten er i følge håndboken i de fleste tilfeller lavere enn skiltet fartsgrenser i Skandinavia. For Norge er anbefalingen: ”Det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å senke den generelle fartsgrensen i spredtbygde strøk fra 80 til 70 km/time.”

Tas det utgangspunkt i alle disse forhold som er nevnt ovenfor, er det vanskelig å se at den generelle fartsgrense på 80 km/time i Norge, er riktig satt. For alle veier uten solid midtrekkverk synes en fartsgrense på 70 km/time vesentlig bedre begrunnet. En reduksjon av den generelle fartsgrense fra 80 til 70 km/time vil helt sikkert gi høylytte protester fra de fartsglade. Kanskje er det derfor en bedre løsning å fjerne den generelle fartsgrensen helt og i stedet sette individuelle fartsgrenser på hver enkelt vei, tilpasset den standard som denne vei har. Et hovedskille kunne da gå ved veier med eller uten solid midtrekkverk. Veier med midtrekkverk kunne da ha en fartsgrense på 80 km/time eller høyere, mens alle veier uten midtrekkverk ble gitt en fartsgrense på 70 km/time eller lavere.

Forutsetningen knyttet til en vellykket justering av fartsgrensene, er at den følges opp med en intensiv kampanje og en vesentlig innsats for å temme de mange fartsglade. Statens vegvesen planlegger en informasjonskampanje knyttet til fart med en budsjettramme på 80 til 120 millioner kroner over en 4-årsperiode. Det er logisk at endrede fartsgrenser blir etablert før denne kampanjen starter.

(Innlegg trykt i VegenogVi, 20/2008.)