|
Det
drepes 4 til 5 mennesker hver uke på veiene i lille Norge.
Omkring 4 ganger så mange blir hardt skadet og antall skadde
totalt sett ser det ut til av politiet og SSB har
vanskeligheter med å telle. Hvordan kan dette skje i relasjon
til vegtrafikklovens § 3? Den sier at: "Enhver skal ferdes
hensynsfullt og være aktpågivende og varsom så det ikke kan
oppstå fare eller voldes skade …." Hva er det egentlig
lovmakerne i 1965 felte ned i lovs form? De krevde at
trafikantene skulle ha en atferd slik at det ikke kunne oppstå
fare. Dette må bety at det ikke skulle oppstå nesteulykker og
langt mindre ulykker. Dersom denne paragrafen var etterlevet
ville Nullvisjonen fra 2001 allerede vært oppfylt. Realiteten
bak Nullvisjonen er ganske nær formuleringen i
vegtrafikklovens § 3. Nullvisjonen er satt opp som et mål
langt inn i fremtiden, mens Vegtrafikklovens § 3 er dagens
lov. Hvor er logikken? Det er vanskelig å se dette som noe
annet enn at Vegtrafikklovens § 3 er en "sovende paragraf."
Hvorfor er den det? Denne paragrafen som var selve krumtappen
i loven. Grunnene er sikkert mange. En grunn kan være at det
ikke har vært og er en nødvendig ballanse mellom kontroll og
begrensninger på den ene siden og frihet til fart og moro på
veiene, på den andre siden. De fleste av oss låser døren til
vårt hus eller leilighet fordi vi ikke vil ha besøk av tyver.
De gjør ulovligheter som kan skade oss. Hva gjør vi med de som
gjør ulovligheter på veien? Vi har en ganske begrenset
kontroll, og et sett med relativt milde reaksjoner, samtidig
som det er fritt frem å fortsette med lovbrudd etter et
forelegg, en bot eller en dom. Dette gjelder både de farts- og
alkoholglade bilførere. Det er fritt frem, med eller uten
sertifikat, for den enkelte å ta sin bil og gjenta lovbruddet.
Er det fornuftig og logisk eller burde det ha vært noen lås,
som vanskeliggjorde nye lovbrudd?
Teknisk kan biler, med eiere som er tatt for å bryte
hastighets- eller promillegrensen, utstyres med henholdsvis
automatisk fartskontroll eller alkolås, som gjør det umulig å
kjøre fortere enn angitt fartsgrense eller å kjøre med
promille. Fartsgrensene kan videre gjøres dynamiske slik at de
kan velges som sikre hastigheter tilpasset varsom kjøring,
rådende føre, tiden på døgnet og trafikkbelastningen. Alle
bilene kan videre utstyres med en ferdskriver slik at
hastighet, posisjon og gjeldende fartsgrense er løpende
registrert for de siste timer bilen har vært i bevegelse.
Ferdskriverne kan avleses etter uhell og ved kontroller.
Kombinasjonen av ferdskriver, hyppig kontroll langs veiene og
tvungen automatisk fartskontroll av alle fartsglade som blir
tatt, bør kunne legge en betydelig demper på kjøring over
tillatt hastighet. Mye kan gjøres med foreliggende utstyr
eller med utstyr som lar seg spesifisere og produsere på
relativt kort tid etter at en ansvarlig instans har satt opp
nødvendige krav og spesifikasjoner.
Tornerosesøvnen til Vegtrafikklovens § 3 bør kunne
reverseres dersom frihetene til den enkelte billist ble
redusert, samtidig som reaksjonene ble strammet inn. Strengere
reaksjoner som svir mer og er like for alle kategorier
overtredere relativt sett. Da må de faste kronebeløp byttes ut
med forelegg og bøter som beregnes i forhold til den enkelts
inntekt og formue. Mye kan gjøres dersom en ønsker en sikrere
veitrafikk, men da må det være vilje til å fjerne lek og moro
med bilen på veiene! Det er ikke mulig å oppnå frihet fra
ulykker, død og lemlestelse på de samme veier hvor det også er
frihet til fart, lek og moro, slik dagens milde kontroll- og
reaksjonsregime åpner for.
Trykt i Vegen og Vi, 5/2008
Til topp på side |