Politikere ønsker å gi sine velgere frihet. Frihet er en nøkkelfaktor i de fleste industrialiserte land. Dette er frihet til å reise dit en vil og når en vil. Den fire bruk av biler er et klart symbol for denne frihet. I lys av dette kan en forstå politikernes vegring knyttet til budskapet om varsomme førere. Dersom en politiker aktivt argumenterer for varsom kjøring på veiene kan dette lett bli snudd mot dem ved at de blir beskyldt for å ta fra oss frihet til hastighet, akselerasjon, moro og lek med våre biler og motorsykler på veiene.

Mynten med Frihet Til har en bakside som heter Frihet Fra. Frihet fra fattigdom, fra sult og kulde. Frihet fra krig, død og lemlestelse.

Finner vi en tilsvarende Frihet Fra i trafikken? Antagelig vil de fleste mødre ønske sin sønn eller datter en god tur med sin bil eller motorsykkel kombinert med ønske om frihet fra ulykker, død og lemlestelse.

De aller fleste som ferdes i trafikken ønsker seg Frihet Fra ulykker, mange ønsker også Frihet Til moro og lek i trafikken med sitt kjøretøy. Dersom samfunnet aksepterer at aktører fremmer Frihet Til, vil Frihet Fra lide. På våre offentlige veier er det ikke mulig å kunne få både Frihet Til og Frihet Fra på samme tid. Dette er et ubehagelig budskap som våre valgte ledere må forholde seg til. De er ansvarlige for å foreta valget om vi skal tillate Frihet Til og dermed miste Frihet Fra eller om vi i stedet skal fjerne Frihet Til fra veiene for derved å vesentlig redusere ulykker, død og lemlestelser. Dagens situasjon er at våre politikere har valgt frihet Til med mild kontroll og milde reaksjoner.

Et foredrag ble presentert på konferansen "Road Safety on Four continents" i Bangkok (Nov. 2007)  om de to sider av frihet i trafikken. Presentasjonen i Power Point format kan ses her. (Vises ikke ved bruk av nettleser: Firefox)

Kia Sportage er en liten SUV. Hvem er ansvarlig for å finne frem til og ta tak i de høye skadestallene for denne bilmodell? 

Prikkbelastning av førerkort hjelper ikke -

      Fordi kontrollen av fart er for dårlig sier SINTEF

Prikkbelastning av førerkort har ikke gitt målbar nedgang i antall drepte eller hardt skadde i trafikken, og snittfarten har heller ikke gått ned, viser en evaluering som SINTEF har gjort.

Prikkbelastningen ble innført i januar 2004 for å hindre atferd i trafikken som fører til mange ulykker. En evaluering fra SINTEF for perioden 2004-2007 viser at rundt 165.000 bilførere i større eller mindre grad har endret sin atferd i positiv retning etter å ha fått prikker.

Men dette er bare en liten del av det store bildet.

- Disse sjåførene utgjør bare 5 prosent av personer med førerkort i Norge. Selv om de skulle ha endret sin atferd, utgjør de likevel en for liten andel av det store antall førere til å gi noe synlig utslag på ulykkes- eller fartsutviklingskurven, sier seniorforsker Kristian Sakshaug ved SINTEF til Aftenposten.

I dag mister man førerkortet etter åtte prikker. Samferdselsminister Liv Signe Navarsete (Sp) har gitt uttrykk for at lappen bør ryke ved seks prikker. Men Sakshaug tror ikke en strengere prikkordning vil ha noen effekt på folk flest, det vil si alle de som ikke har prikker.

- Det egentlige problemet er den minimale sjansen for å bli tatt når du begår et trafikalt lovbrudd. Oppdagelsesrisikoen for fartsovertredelser er svært lav, sier Sakshaug.

Han mener det viktigste tiltaket for å gjøre ordningen mer effektiv er ved å øke oppdagelsesrisikoen og overvåkingsnivået vesentlig.

(©NTB)

Til topp av side