De første fotoboksene(ATK) ble satt opp i 1988. Høsten 2008 var det 370 fotobokser langs norske veier. Dette antall er planlagt øket til 400. Forsøkene med strekningskontroll, som har vært utført nord for Lillehammer, har vært vellykket og dette systemet planlegges tatt i ordinær bruk før sommeren 2009 på E18 i Telemark i nærheten av Bamble, og på E6 nord for Lillehammer. I NTP 2010-2019 angis videre at strekningskontroll også vil bli etablert på rv7 i Hallingdal og rv3 i Østerdalen. Andre strekninger vil bli vurdert.

DN informerer i juni 2009 om at de to første gjennomsnittsmålingene blir plassert på E18 i Bamle og på E6 ved Dovreskogen i løpet av juli 2009. Varselskiltet får en ekstra tekst med: "0,5 - 8 km"

Forsøksstrekningen som det ble målt midlere hastighet over var på 2780 m. Denne kan sikkert økes, men det bør helst ikke være avkjøringer på strekningen og heller ikke variert fartsgrense. Samtidig bør veien være rimelig homogen slik at det ikke kreves kjøring med hastighet klart under fartsgrensen for å kjøre sikkert. Ut fra dette er det fra Statens vegvesen’s side angitt at en vanlig strekning for streknings-ATK kan være 3 til 10 km. Dersom vi antar at lengden på en strekning for måling av midlere hastighet i gjennomsnitt er 7 km, vil i alt 700 km vei kunne overvåkes dersom alle de 400 fotoboksene utvikles til strekningsmåling mellom to og to av fotoboksene. Det er her forutsatt at fotoboksene kun kontrollerer en fartsretning. Da vil det være kun 9.450 km stam- og riksvei igjen å fartsovervåke manuelt for UP. Av fylkes og kommunale veier vil det være 82.719 km igjen. Dersom det antas at ombyggingen til streknings-ATK med 400 fotobokser vil ta 3,5 år, tilsvarer dette at det etableres 200 km fartsovervåket vei pr. år. Antas denne hastigheten for den videre etablering av streknings-ATK langs riksveiene, vil alle disse ha full strekningskontroll etter 47 år, eller i år 2058. På dette tidspunkt, langt inn i fremtiden, vil det da fortsatt være igjen alle fylkes og kommunale veier som mangler strekningskontroll.

Når vil de ansvarlige se at dette er en blindvei? Ferdskrivere i alle biler vil gi en rask og effektiv temming av de mange fartsglade. Med den løsning på plass hører fotoboksene og fotoboksvarsllerne hjemme på veimuseet.

Første resultater fra strekningskontrol

Det er høsten 2010 i alt tre steder med strekningskontrol. På hjemmesiden til Statens vegvesen beskrives disse: "Fartsreduksjonen varierer mellom 2,7 km/t i Bamble, 8,8 km/t på Dovreskogen og 10,2 km/t ved Alvdal. Effekten varierer klart med hvor høy farten var før forsøkene startet, det vil si at effekten er størst der fartsnivået var høyt og behovet for tiltak var størst i utgangspunktet, sier sjefingeniør Arild Ragnøy.

– Forsøksstrekningene har vært i drift i for kort tid til å kunne vurdere den direkte effekten med hensyn på personskadeulykker, forklarer Ragnøy. – Det er imidlertid meget god dokumentasjon på sammenhengen mellom fart, ulykker og skadegrad. Dersom farten reduseres vil dette normalt gi en tilsvarende ulykkesreduksjon, uttaler Arild Ragnøy.

Gjennomsnittsmåling tre ganger mer effektivt
Resultatene av de fartsmålingene som er gjennomført i før- og etter målinger fra rv. 3 ved Alvdal viser at streknings-ATK har større effekt enn tradisjonelle fotobokser. Fartsreduksjonen på 9,2 % eller 8,3 km/t medfører en forventet reduksjon av antall drepte på 35,3 %, hardt skadde med 25,2 % og lett skadde med 13,5 %. Ulykkestallet forventes å bli redusert med 23,0 %.

– Sammenliknet med konvensjonell punkt-ATK bestående av to påfølgende fotobokser med ca 10 km avstand, viser beregninger at streknings-ATK er betydelig mer effektivt med opp mot tre ganger større fartsreduksjon, sier Ragnøy."

Det er å bemerke at de refererte reduksjonene i drepte og skadde kun gjelder for de 10 km som strekningskontrollen er montert. Med de 400 fotobokser arrangert som strekningskontrol blir det fortsatt en mikroskopisk del av de norske veier som har fartskontrol fra ATK.

Jeg kjørte opp Østerdalen på riksvei 3 i september 2010 og passerte strekningskontrollen syd for Alvdal. I det jeg passerte den første fotoboksen kommer det en Audi raskt opp bak meg. Min refleksjon var at den ville passere ved første anledning, men nei. Den ble pent liggende bak meg på fartsgrensen hele 10 km til neste fotoboks ble passert. Da kom den som et skudd og ble fort borte bak neste sving.

11 nye strekningskontroller i 2011

18. januar 2011 kom følgende nyhetsmelding fra SD:

"Statens vegvesen har evaluert tre vegstrekningar med automatisk måling av gjennomsnittsfart. Evalueringa viser redusert ulukkesrisiko med opptil 35 prosent. Eg har difor gitt grønt lys til at vegvesenet i år kan setja i verk slike målingar på ytterlegare 11 vegstrekningar, seier samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa."

Antas det strekninger på i gjennomsnitt 7 km, blir dette 70 km vei som for ny fartskontroll over strekninger i 2011. Dette er under 0,1 % av de offentlige veiene i Norge eller i underkant av 1 % av stam- og riksveiene. Da hjelper det heller lite å få 35 % redusert risiko når dette er på en forsvinnende liten del av veinettet.  Nå bedres tallene noe ved at det velges ut strekninger som er mer ulykkesutsatt enn middel, men allikevel er dette heller dårlig! Det hadde vært mer realt om estimatet på reduksjonen av totalt antall drepte var angitt.

Nå er planen i 2011 å etablere opp til 40 strekninger med streknings-ATK i de kommende årene. Disse strekningene velges ut etter følgende kriterier:

• Avkjøringer på målestrekningen bør unngås, samtidig som fartsgrensen bør være lik på hele distansen .
• Strekningen bør være rimelig ensartet, slik at det ikke kreves kjøring med hastighet klart under fartsgrensen for å kjøre sikkert.
• Statens vegvesen har kommet frem til at en typisk ATK-strekning, ut fra disse premissene, kan være mellom tre og ti kilometer lang.
  
  Kilde: Statens Vegvesen

Men det er ingen grunn for de fatsglade til å fortvile. Fotoboksvarslerne vil gi beskjed om hvor streknings-ATK er etablert og da er det bare å ta det litt med ro i de neste 3 til 10 km. Slutten på strekningen vil være klart markert med en fotoboks, og når den er passert, er det bare å gasse på igjen.

Bøtlegging på basis av fotobokser

I 2006 ble 263 000 fotografert av fotobokser. Av disse ble 156 000 bøtlagt med i alt 395 millioner kroner. Resten slapp bot fordi bildet ikke var godt nok. I 2007 ble det utstedt 153.667 bøter som innbrakte 363,4 millioner kroner. Denne reduksjonen kan komme av at det kjøres penere, til tross for at det er flere fotobokser. Alternativet er at bruken av fotoboksvarslere blir mer vanlig.

NTB melder i nov. 2008: "I de ti første månedene av 2008 er 59.378 kjøretøyer fanget opp med for høy fart av fotobokser administrert av ATK-senteret. Dette er vel 1.000 færre enn på samme tidspunkt (utgangen av oktober) i 2007. Både forenklede forelegg og førerkortbeslag viser sterk nedgang. Dette har sammenheng med at betydelig flere saker er henlagt hittil i 2008 enn tidligere. Bakgrunnen er en høyesterettsdom som kom i januar, og som har ført til en skjerpelse av kravet til teknisk dokumentasjon. Blant annet blir alle saker der fotolinjen er nedsnødd henlagt på grunn av manglende bevis. "  Dataene som NTB refererer til gjelder 21 av 27 politidistrikter i Norge. Dette forklarer at tallene er mye lavere enn  de som er angitt ovenfor for hele 2007 og 2006.

Fra Statens Innkrevningssentral er det mottatt data for de siste 7 år knyttet til utskrevne forenklede forelegg som fremstilt i diagrammene ovenfor. (firmapost@sismo.no)

Ut fra bøtsatsene er det tydelig at fartskontrollene til politiet på vilkårlige steder, fanger opp fartsglade med større hastighet enn fotoboksene som er varslet på forhånd.

For 2009 rapporterer VG nettavis 6. april 2010: "Totalt ble det skrevet ut 123000 forelegg i landets 340 fotobokser i fjor. Dette ga Staten 286 millioner kroner i inntekter."  Dette gir et midlere forelegg på kr. 2.325,-.  Antall forelegg i 2009 har fortsatt gått ned i forhold til året før.  Det vi ser på antall forelegg er antagelig innvirkningen fra fotoboksvarlserne som det blir flere og flere av.

For 2010 var antall forelegg 131.826, omtrent på samme nivå som året før.

Når man ser på antall kontrollerte kjøretøy i automatiske trafikkontroller var det i 2010 ialt 156.237.876 kontrollerte kjøretøy, eller over 16 millioner flere enn i 2009. Dette innebærer at 0,08 % av bilene som passerte blir bøtlagt. Stort bedre bevis på at fotoboksvarslerne gjør en god jobb kan en ikke få. Dette når en sammenholder med de annonyme fartsmålingene hvor over 50 % bryter fartsgrensen på stedet.

Nedenfor er gjengitt en oversikt over de mest innbringende fotoboksene i 2009. (Denne tabell er hentet fra VG FAKTA i  VG nettavis av 6. april 2010.) Her fremgår det at det er særlig fotoboksene i tunneler som topper listen. Her er som kjent fotoboksvarslerne basert på GPS ikke så presise som i åpent terreng da GPS ikke kan stedsbestemme hvor bilen er inne i en tunnel.
 

Av de 10 mest innbringende  fotobokser er 7 plassert i tunneler i 2009. Disse 7 fotoboksene plassert i tunneler ga 77 % av alle overtredelser registrert med de 10 mest "innbringende" fotoboksene. For den som vil se, burde dette være en ganske klar indikasjon på betydningen av fotoboksvarslerne i de fartsglades biler når disse settes ut av funksjon ved at bilen befinner seg i en tunnel. Det har tydeligvis begrenset effekt om fotboksvarsleren gir signal i det bilen går inn i tunnelen, når fotoboksen kan stå midt i tunnelen eller nær utløpet av denne.

St.prp.nr.1 (2008-2009)

I statsbudsjettet for (2008-2009) er automatisk trafikkontroll (ATK) behandlet på side 74. Her omtales de 370 fotoboksene i Norge og at det er dokumentert en reduksjon av personskadeulykkene på 17 % på de strekningene tiltaket er etablert.

Hva er så en "strekning" i denne forbindelse? Trafikksikkerhetsboken fra TØI behandler ATK på side 638 og refererer et antall undersøkelser. Her refereres "strekninger" som er relevante fra ± 500 m i tettbygde strøk og ±1 km på landevei. Andre finner at virkningen kan være et antall km etter en fotoboks. Dersom den angitte reduksjon av personskadeulykkene gjelder i gjennomsnitt for 2 km knyttet til hver fotoboks, representerer dette 740 km vei. Dette er under 10 % av stamveiene i Norge og under 1 % av alle veiene.

Etter en utbyggingsperiode på 20 år dekker vi fortsatt ikke 1 % av alle veiene i Norge med fotobokskontroll.  En fortsettelse med denne teknologien kan vanskelig forstås på annen måte enn et klart ønske fra myndighetene om å beholde frihet til fart, moro og kjøreglede på veiene, særlig når bruk av fotobokser kombineres med tillatt salg og bruk av fotoboksvarslere. Er ikke den logikken ganske opplagt?

De svenske fotoboksene er av nyere dato og utformet med moderne linjer. Funksjonen er den samme som for de norske.  Bilene som passerer fotoboksen kontrolleres for fart. Dette bilde er tatt på E18 og viser der en riksvei uten midtrekkverk. Svenskene har fortsatt noen av disse.

Mobile fotobokser i Sverige

"Polis og Vägverket i samarbeid for trafikksikkerhet."

Høsten 2010 kom den første mobile fotoboks i Sverige. Denne kan flyttes hver dag og plasseres på nye steder uten at fotoboksvarlserne vil kunne varsle om hvor de står.

11. oktober ble den plassert ved Ed tollstasjon i 30 km/time-sonen. I løpet av dagen ble over 200 bilister bøtlagt og samlet bot var i størrelsesorden SEK 600.000,-.  Dette indikerer at tilhengeren bør kunne ha en rimelig kort tilbakebetalingstid for myndighetene. De har 20 stykker til i bestilling og disse vil bli tatt i bruk etter hvert som de leveres.

Nødvendig elektrisitet kommer fra batterier på tilhengeren og systemet står i direkte kontakt med en fast sentral. Ved fartsovertredelser blir registreringen og bildet overført direkte til denne sentral. Det vil således ikke ha noen hensikt å stikke av gårde med tilhengeren etter at en er fotografert.

Er så dette noe for Norge?

Fotoboksvarslere
Fotoboksvarslere basert på GPS gir fører av bilen et forvarsel, et antall hundre meter før bilen kommer frem til fotoboksen. På basis av denne varsling vil fører kunne redusere sin fart slik at han ved passering av fotoboksen holder lovlig fart. Dette hindrer av han blir tatt i å kjøre for fort. Når fotoboksen er passert kan farten settes opp igjen inntil neste varsling.

Med streknings-ATK vil sikkert fotoboksvarsleren gi et signal i form av lave pip som opprettholdes inntil fotoboks nummer to er passert. Et system som er beskrevet på nettstedet : http://www.speedpilot.no/detaljer.htm forteller at alt er lagt tilrette for varsling av strekningskontroll. I dette tilfelle vil det gi signal om gjennomsnittsfarten er for høy når en nærmer seg den andre fotoboksen.  Når denne er passert er det fritt frem. Dette system gir forvarsel om det i en tunnel er plassert en fotoboks. Det advares spesielt mot at det i enkelte tunneler kan være mer enn en fotoboks. Disse vil ikke kunne varsles spesielt da GPS-systemet forutsetter fri sikt til sine satellitter. Prisen for systemer fra denne leverandøren er NOK 890,- og 1290,-, inkl. MVA. Det tas ikke noe for oppgradering av programvaren slik mange andre leverandører gjør. Nettstedet viser bøteskalaen slik at den potensielle kunde raskt kan beregne tilbakebetalingstiden avhengig av hvor mye han pleier å kjøre fortere enn fartsgrensen. Firmaets målsetning er: "Technology for safe driving" De har tydeligvis en annen tolkning av ordet "safe" enn det dette nettsted benytter.

I Politidirektoratet blir det opplyst at det ikke foreligger lovhjemmel for å forby fotoboksvarslere. Om en slik lovhjemmel ble etablert ville det være vanskelig å utøve kontroll av at GPS navigasjonsenheter ikke også inneholder en fotoboksvarsler. Direktoratet anser derfor at fotoboksvarsleren er kommet for å bli.

Fra Statistisk Sentralbyrå er det oppgitt import av GPS-apparater til bruk i motorkjøretøy. Dette er på varenummer: 85269101 med et antall på 189.587 i 2007, eller for nesten 10 % av den totale bilpark i Norge. Det foreligger ikke tall for tidligere år. Det er ikke registrert hvordan dette antall fordeler seg mellom enheter med eller uten fotoboksvarsling. Det er imidlertid sannsynlig at innen 5 til 10 år vil de aller fleste fartsglade bileiere ha utstyr med GPS navigasjon og fotoboksvarsling. 

                                                                     GPS fotoboksvarsler

                                                                      med navigasjon.

I en bilvarebutikk var det i april 2009 utstilt en fotoboksvarsler til under kr. 800. Ekspeditøren kunne sterkt anbefale denne. Han hadde en installert i sin bil og garantert, alle fotobokser ble varslet. Dette gjaldt også de som sto i en tunnel. Da kom varslet ved innkjøring i tunnelen. Men det var en stor ulempe kunne ekspeditøren fortelle. Varsleren ga signal også om fotoboksen var demontert eller ikke i bruk! Dette ga unødvendige oppbremsinger.

"Nyttekostnadsanalyse" av fotoboksvarlser for en fartsglad

Dagens Næringsliv reklamerer 10. februar 2007 via en omtale av en GPS-fotoboksvarsler til kr. 1200 pluss kr 29 per måned for løpende oppgradering. En slik oppgradering sørger for at den til enhver tid er à jour med hvor fotoboksene er plassert.  Konkurransen strammer seg til også her. Ovenfor er det referert en leverandør som i desember 2008 tilbyr en fotoboksvarsler til NOK 890,-, inklusive MVA og med gratis oppdateringer.

"Nytten" er spart bot for overskridelse av fartsgrensen. En liten bot er ved 10 km/time for fort. Da blir boten 1600 kr, omtrent nøyaktig det fotoboksvarsleren koster det første året. Var farten høyere før fotoboksvarsleren ga sitt varsel, ville "tilbakebetalingstiden" blitt enda kortere. "Nyttekostnadsanalysen" viser med andre ord at det er privatøkonomisk lønnsomt med fotoboksvarsler i bilen for den fartsglade.

Ekspertene kan så utvide denne analyse til også å innbefatte den sannsynlige økede ulykkeskostnad som en større hastighet gir. Da kan resultatet muligens falle forskjellig ut. Men for den fartsglade som havner under torva: Hva er ulykkeskostnaden for han da? Og hva med hans inntektsside i form av moro, kjøreglede, spenning og adrenalin-kick, 365 dager i året? Hva skal denne gleden tallsettes med i nyttekostnadsanalysen? Kanskje er det greit at det er den fartsglade som selv setter opp dette regnestykket? Han lar sin magefølelse bestemme tallene og konklusjonen fremkommer under neste tur med bilen.

Motorsykler slipper fri forbi fotoboksene

Fotoboksene kan ikke registrere motorsykler som kjører for fort. Dette delvis på grunn av at skiltet normalt ikke kan fotograferes forfra. Den andre grunnen er at ansiktet til fører heller ikke normalt kan fotograferes bak det mørke glasset i hjelmen. Fartsglade motorsyklister behøver derfor ikke utstyre seg med fotoboksvarsler for å unngå å bli rapportert.

I Danmark vurderes nå å utvide bøtleggingen når bildet viser at fører snakker i håndholdt mobiltelefon eller ikke bruker sikkerhetsbelte.

Farten måles opp til 100 m før fotoboksen

I Akershus Amtstidens nettutgave av 23.01.2010 informerer avdelingsleder i sivilavdelingen i Follo politidistrikt, Elisabeth Lund om selve fartsmålingen og fotograferingen. Hun sier:

"Faktum er nemlig at farten din kan bli målt på forskjellige avstander fra der fotoboksen står. Vi oppgir ikke avstanden, men den varierer fra fotoboks til fotoboks. Noen steder måler vi farten til bilførerne 30 meter fra fotoboksen, andre steder 100 meter fra fotoboksen." (http://www.amta.no/lokale_nyheter/article4815743.ece)

Fotobokser frakoblet i miljøgater om vinteren i Oslo

Oslo har innført miljøfart på 60 km/time på noen av de mest trafikkerte gatene om vinteren. Dette er for å redusere dannelsen av flyvestøv fra bruk av pigger i dekkene.  Nå er det plassert fotobokser langs noen av disse veiene og disse er innstilt på fartsgrensen om sommeren som er 80 km/time.  I Aftenposten nettavis 22.01.2009 ble det fortalt at disse fotoboksene er satt ut av funksjon hele vinteren etter krav fra politiet.

Er fotobokser veien å gå?

          -        Eller er ferdskrivere bedre for sikkerheten?

Det spørsmål som da er relevant vil være om en videre satsning på fotobokser er det rette. Kanskje var teknologien grei nok da den ble lansert i slutten av 1980-årene, men når alle de fartsgalde etter hvert får installert GPS navigasjonsenheter og fotoboksvarslere, i sine biler, vil denne teknologien gi riktig skiltet hastighet der fotoboksene er installert, men det vil i lang, lang tid fremover kun bli en liten prosent av det totale veinettet. For det alt dominerende veinett vil det etter dagens opplegg fortsatt kun bli den minimale manuelle politikontroll. Dette vil tilfredsstille de politikerne og de mange fartsglade som ønsker frihet til fart og moro på veien. Sikkerheten blir imidlertid ikke ivaretatt. Dersom frihet fra ulykker, død og lemlestelse i stedet prioriteres, synes det logisk å skifte teknologi fra fotobokser til ferdskrivere i bilene med tilhørende relevant kontroll av disse. Da ville en kunne få kontroll av alle de over 90.000 km vei i Norge og en effektiv temming av de fartsglade. Det ville merkes klart positivt på antall drepte og skadde på de offentlige veiene. Vi kan hvis vi vil! Spørsmålet er om vi har ledere som prioriterer sparte liv i forhold til spart tid og kjøreglede på veien?

Til topp på side