52 % av alle biler kjører fortere enn skiltet fartsgrense i følge punkt 1.6.2 i "Nasjonal tiltaksplan" for 2010-2013. Dette er den gruppe bilister som betegnes de fartsglade. Hvordan kan så disse fartsglade temmes? Det er satt opp i alt 370 fotobokser (ATK) i Norge pr. 1. jan. 2010. Dette hjelper i de lokale områdene der disse står. Streknings-ATK vil måle gjennomsnittsfart på strekninger, men dette vil heller ikke dekke mer enn en meget liten del av veinettet i mange år fremover. Det som ville ha en helt annen effekt er innføring av ferdskrivere i alle biler under forutsetning av at det etableres et effektivt system for kontroll av disse. Det tenkes her på ferdskrivere som baseres på GPS og som kun lagrer kjørt og tillatt hastighet i tillegg til tidspunkt, uten å lagre hvor det ble kjørt. En lagring av hvor bilen kjørte vil være å gå inn på den private domene. Dette er ikke riktig eller nødvendig. En slik ferdskriver er kjent teknologi, men er selvfølgelig upoppulært hos de fartsglade. De argumenterer med at de ikke vil ha et for ”kontrollerende” samfunn. Nei ingen vil ha et ”Orwellsk samfunn”, men det er forskjell på kontroll rettet mot regel- og lovbrudd, sammenlignet med kontroll av ”alt” det Orwell beskrev? Med det som utgangspunkt er det sett på hvilken kontroll som utøves i dagens norske samfunn.

• Kontroller i Norge
  
  Hvor og hvor sterkt blir det kontrollert i forskjellige deler av samfunnet? Nedenfor er noen eksempler knyttet til kontroll i forhold til det å hindre lov- og regelbrudd:
  • Selvangivelse. Når det gjelder vår rapportering til det offentlige om vår økonomiske situasjon er kontrollen gått så langt at det offentlige innhenter alle informasjoner bak vår rygg og presenterer selvangivelsen for oss flest, ferdig utfylt. Alle aksjeselskaper må ha eksterne revisorer som kontrollerer deres regnskaper. I tillegg kan det foretas bokettersyn ved behov eller mistanke.
  • Hvitvasking. Finansinstitusjoner, meglere, etc. er pålagt å rapportere alle mistenkelige transaksjoner som kan være et ledd i hvitvasking av penger.
  • Pengeoverføring til/fra utlandet. Alle beløp over NOK 5000,- blir rapportert til Norge Bank. Dette skal bl.a. kontrollere at privatpersoner og firmaer unndrar seg skatt ved å ha midler på konti i ”skatteparadiser”.
  • Eksamen. Ved eksamen er det flere kontrollører for å kontrollere at regler ikke brytes. Juks skal ikke forekomme under en eksamen.   Teoriprøve for førerkort. Det er ikke tillatt å ha videoutstyr som gjør det mulig å få hjelp til å svare riktig på spørsmålene. (Som rapportert i Vegen og vi, 20/08)
  • Butikker. Mange butikker merker alle varer magnetisk. Alle som forlater butikken blir kontrollert automatisk om de har med en vare de ikke har betalt for. Andre butikker benytter spanere/vektere som er anonyme og som kontrollerer om det er tyver i butikken.
  • Toll. Når en kommer fra utlandet er det opp til tollerne å kontrollere at du ikke har med varer som skal fortolles. Tollvesenet stoler ikke på at du og jeg stopper og forteller om det som skal fortolles.
  • Flyplasser. Alle kjenner til kontrollen av de som skal ut å fly. Siste nytt er at alle reisende snart skal gjennomlyses i røntgenapparater.
  • Bompenger. De som ikke betaler blir fotografert og får ekstra gebyrer. Det siste er at alle som ikke har brikke, blir fotografert.
  • Jernbane. NSB har konduktører som kontrollerer at alle har kjøpt billett eller konduktøren selger slike.
  • Trikk. På trikken er det jevnlig kontroll av at alle har gyldig billett. Dersom noen ikke har det får de bot.
  • T-bane. Her er det under etablering et system som fysisk skal hindre noen i å komme til/fra et tog uten gyldig billett. Før dette kommer på plass er det stadige kontroller om alle har gyldig billett. Blir du tatt uten gyldig billett får du bot.
  • Kommunikasjon. Alle våre kontakter via E-post, telefon, etc. planlegges lagret i to år for eventuell kontroll av politi. (Om Datadirektivet blir vedtatt å gjelde for Norge)
  • Kameraovervåkning. Dette er en form for kontroll som får stadig større omfang. Den som tar seg en runde på Aker brygge eller i kvadraturen i Oslo kan telle opp hvor mange overvåkningskameraer som er plassert der. Det er mange! I Oslo kan det telles over 1000 stk.

• Fisketilsyn. Langs fiskevann og elver går det kontrollører som ser til at alle fiskere har løst fiskekort.

• Fjelltilsyn. I fjellområdene våre har vi fjelltilsyn som bl.a. kontrollerer at ingen driver ulovlig jakt eller setter opp ulovlige hytter.

• Riksrevisjonen. Riksrevisjonen gjør en grundig kontroll av offentlige aktiviteter. Det være seg pengebruk innen forvaltningen eller pensjon til tidligere Stortingsrepresentanter. Innen kommunene er det kontroll av at det for eksempel ikke er bygget ulovlige brygger uten tillatelse eller at stabbur er leiet ut, uten at disse er tillatt brukt til bolig.

• Strømforbruk. Når det innføres timesmåling av alles strømforbruk, vil dette bli tilgjengelig for politiet som kan benytte verdiene til å konstatere at du sannsynligvis ikke var hjemme i et gitt tidsrom, eller at det var noen tilstede og aktive i huset på et annet gitt tidspunkt med en times nøyaktighet. Hvis målenøyaktigheten blir o,1 kWh kan det avleses at det var noen tilstede i din leilighet sist onsdag formiddag og at disse f.eks. kokte seg en kanne te.

• Tilsyn. Vi har en rekke tilsyn som fører kontroll med næringslivet, oljeaktiviteten, luftfarten, jernbanene, maten, helseforetakene, media, etc. Det er ikke bare enkeltindivider som må kontrolleres. Hovedoppgaven til de mange tilsyn er som regel rettet mot selskap og organisasjoner.

Det område som myndighetene ikke ønsker at skal ha et reelt tilsyn med et overordnet sikkerhetsansvar er innen veitrafikk. Der foreslår departementet er veitilsyn lagt under Vegdirektøren for Statens vegvesen. Det er enklest og billigst når bukken passer havresekken!

Dette ble en heller lang list, men det er sikkert mange eksempler som ikke er med her. De mange kontrollene er rettet mot alle lag av samfunnet. Blant de som blir tatt er det også representanter for alle yrker og samfunnslag, fra statsrådsnivået til de som koster fortauet. Alle er representert og viser at kontroll er nødvendig i et velorganisert samfunn. Uten kontroll ble det raskt anarki.

Hvorfor er det så slik motvilje mot å kontrollere effektivt at farten holdes innenfor angitte fartsgrenser? Da det ble foreslått i media at alle biler burde bli utstyrt med en ferdskriver, ble det et ramaskrik fra de fartsglade. Maken til idioti!

Det kan være liten tvil om at kontroll i et samfunn er nødvendig. Har vi så for mye? Hvis vi har for mye kontroll i samfunnet vårt er det relevant å spørre om en øket kontroll på veien er viktigere enn andre etablerte kontroller. Ville det vært bedre å redusert antall drepte på veiene ved en strengere kontroll der og så i stedet redusert kontrollen andre steder hvor det ikke gikk menneskeliv tapt?

Ville det være greit at det var bedre å fjerne kontrollen i butikkene mot butikktyver og heller øke kontrollen på veiene ved innføring av ferdskrivere i alle biler? Dagens kontroll langs veiene er så lav for fart og alkohol at hver bil blir kontrollert av politiet under en gang pr. år! Ikke nok med det, men de fartsglade som ønsker det, kan anskaffe fotoboksvarsler som gjør at de ikke behøver å bli tatt ved passering av fotoboksene. Denne lille boksen hjelper lovbryter fra å bli tatt, og den er lovlig solgt og brukt i Norge. Er ikke det snilt av myndighetene i forhold til de fartsglade? Er det fordi det innen myndighetenes rekker er mange fartsgalde, slik som bl.a. samferdselsministerens senior-rådgiver og sjåfør?   Andre sentrale politikere velger motorcross i stedet for Norges Banks årsforedrag.

Realiteten er muligens heller den at denne rasen, homo sapiens, er slik skrudd sammen at den må kontrolleres fordi egenkontrollen ikke er godt nok utbygget fra naturens side. Dette gjelder kanskje særlig innen de mange områder hvor et brudd på lov eller forskrifter gir klare vinningsfordeler. Det være seg økonomisk eller opplevelsesmessig i form av fart, moro, kjøreglede og adrenalin-kick. Når kontrollen er dårlig, slik den er på veiene, glir atferdsmønstret i retning av fordelene som den enkelte får ved brudd. At dette så i neste omgang fører til at flere drepes pr. uke, ser ikke ut til å bekymre de mange. På norske veier var det i 2008 til enhver tid 52 % av alle biler som kjørte over tillatt fartsgrense. Dette belyser veldig klart den nesten manglende kontroll og de milde reaksjoner for de få som blir tatt. Hva ville ha skjedd om 52 % av alle butikk-kunder hadde stukket til seg en vare som de ikke betalte for da de forlot butikken? Er det et slikt samfunn vi vil ha?

Det er en sammenheng mellom kontrollbehov og reaksjon når en blir tatt. I trafikken er det en mild kontroll og milde reaksjoner. Begge sider av dette bør strammes opp. Bøter bør svi likt og da nytter det ikke med faste beløp for fattig og rik.    
 

En ny utviklet teknologi for en ferdskriver er beskrevet her.

Mer om ferdskrivere i alle biler står her.

 Til topp på side