Så har planeten vår gått en runde til og vi kan begynne å telle dager i et nytt år. Blir dette et år med bedre sikkerhet på veiene våre? Ligger det noen muligheter som det kan tas tak i? Eller vil det forhold at vi har et valg i 2009, hindre gode forslag som kan temme de mange fartsglade velgere? La oss se nærmere på fart og fartsgrenser, kontroll av fart og rus, fotobokser og fotoboksvarslere og til slutt på etikkregler og hvor det overordnet ansvar for sikkerheten på veiene kan ligge. 

Fart og fartsgrenser

Er den generell fartsgrense på 80 km/time utenfor tettbygde strøk satt feil? Denne ble i 1965 satt til 80 km/time. I Sverige har nesten 70 % av alle statlige veier en fartsgrense på 70 km/time eller mindre. De har startet en revisjon av fartsgrensene ved å ta i bruk alle hele ti-tall fra 30 til 120 km/time. Hvilken andel av veiene som etter dette får 70 km/time eller mindre som fartsgrense gjenstår å se.

Ulykkesanalysegruppen  i Statens vegvesen kommer i årsrapporten for 2007 med en entydig anbefaling: "Lavere fartsgrense på den delen av vegnettet som ikke har midtrekkverk." Videre anbefales det: "Det bør settes av ressurser til etablering av midtrekkverk på en større del av vegnettet." Begge disse anbefalingene har sin bakgrunn i at møteulykker er den type ulykke som tar flest liv i trafikken.  79 av i alt 87 møteulykker med døden til følge, skjedde på europavei eller riksveg og i nesten halvparten av alle de 233 dødsulykkene er "høy fart etter forholdene vurdert å ha bidratt til at ulykken inntraff."

Vi har 27.330 km med riksveier i Norge. Bygging av midtrekkverk har så langt gått heller sakte med 10 til 15 km/år. Dersom det optimistisk antas at bygging av midtrekkverk økes til 100 km vei pr. år, slik det forventes å bli i 2009, vil det ta 272 år til alle dagens riksveier har midtrekkverk. Da skriver vi anno 2280. Dersom vi i stedet senker kravet til at bare alle stamveier (ca. 9000 km) skal ha solide midtrekkverk, vil det med 100 km pr. år bare gå 90 år til alle har solide midtrekkverk. Da skriver vi anno 2098. Det kreves stor tålmodighet å vente på at dette blir gjennomført og mange, mange vil bli drept ved møteulykker i mellomtiden.

Håndbok 222 fra Statens vegvesen drøfter fartens betydning for konsekvensene ved uhell.  ”Kollisjonstester viser at hvis man kjører en relativt ny bil, bruker bilbelte og frontkolliderer med en tilsvarende bil eller et fast hinder, har man gode sjanser for å overleve i hastigheter opp til 70 km/t. Øker farten utover dette, reduseres sjansene for å overleve dramatisk." Dersom nullvisjonen tas alvorlig, bør derfor hastigheten på veier uten midtrekkverk ikke ha høyere fartsgrense enn 70 km/time.

Trafikksikkerhetshåndboken fra TØI på side 318 er det angitt "teoretisk optimalt fartsnivå". Denne farten er i følge håndboken i de fleste tilfeller lavere enn skiltet fartsgrenser i Skandinavia. For Norge er anbefalingen: ”Det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å senke den generelle fartsgrensen i spredtbygde strøk fra 80 til 70 km/time.”

Tas det utgangspunkt i alle disse forhold som er nevnt ovenfor, er det vanskelig å se at den generelle fartsgrense på 80 km/time i Norge, er riktig satt. For alle veier uten solid midtrekkverk synes en fartsgrense på 70 km/time vesentlig bedre begrunnet. En reduksjon av den generelle fartsgrense fra 80 til 70 km/time vil helt sikkert gi høylytte protester fra de fartsglade. Kanskje er det derfor en bedre løsning å fjerne den generelle fartsgrensen helt og i stedet sette individuelle fartsgrenser på hver enkelt vei, tilpasset den standard som denne vei har. Dette er modellen som nå introduseres i Sverige. Et hovedskille kunne da gå ved veier med eller uten solid midtrekkverk. Veier med solid midtrekkverk kunne da stort sett ha en fartsgrense på 80 km/time eller høyere, mens alle veier utenfor tettbygde strøk uten midtrekkverk ble gitt en fartsgrense på 70 km/time eller lavere.

Forutsetningen knyttet til en vellykket justering av fartsgrensene, er at den følges opp med en intensiv kampanje og en vesentlig kontrollinnsats for å temme de mange fartsglade. Statens vegvesen planlegger en informasjonskampanje knyttet til fart med en budsjettramme på 80 til 120 millioner kroner over en 4-årsperiode. Det er logisk at endrede fartsgrenser blir etablert før denne kampanjen starter utpå vinteren 2009.   Redusert fart på alle veier uten solide midtrekkverk er en av mulighetene for 2009. Det trenger vi ikke 272 år for å implementere, men får vi det i 2009?

Kontroll og ferdskrivere i alle biler

Har vi for mye kontroll av oss innbyggere i Norge? Hvor og hvor sterkt blir det kontrollert i forskjellige deler av samfunnet? Nedenfor er noen eksempler knyttet til kontroll i forhold til det å hindre lov- og regelbrudd:

• Vår rapportering til det offentlige om vår økonomiske situasjon kontrolleres så langt at det offentlige innhenter alle informasjoner bak vår rygg og presenterer selvangivelsen for oss flest, ferdig utfylt.
• Finansinstitusjoner, meglere, etc. er pålagt å rapportere alle mistenkelige transaksjoner som kan være et ledd i hvitvasking av penger.
• Alle beløp over NOK 5.000,- som sendes ut/inn av landet blir rapportert til Norges Bank. Dette skal bl.a. kontrollere at privatpersoner og firmaer unndrar seg skatt ved å ha midler på konti i ”skatteparadiser”.
• Riksrevisjonen er Stortingets kontrollør av det offentlige. De kontrollerer at offentlige midler blir brukt etter forutsetningene, også pensjonen til tidligere stortingsrepresentanter.
• Ved eksamen er det kontroll av at regler ikke brytes.
• Mange butikker merker alle varer magnetisk og kontrollerer automatisk om kunden har med en vare det ikke er betalt for. Andre butikker benytter spanere/vektere som er anonyme og som kontrollerer om det er tyver i butikken.
• Tollerne kontrollerer at du ikke har med varer inn i landet som skal fortolles.
• Alle kjenner til kontrollen av de som skal ut å fly. Snart skal vi kanskje røntgenfotograferes alle sammen?
• De som ikke betaler bompenger blir fotografert og får ekstra gebyrer. Det siste er at alle som ikke har brikke, blir fotografert.
• Konduktører på jernbanen kontrollerer at alle har kjøpt eller kjøper billett.
• På trikken er det jevnlig kontroll av at alle har gyldig billett.
• Et system som fysisk hindrer noen i å komme til/fra et T-bane tog uten gyldig billett er under etablering. Før dette kommer på plass er det stadige kontroller om alle har gyldig billett.
• Alle våre kontakter via E-post, telefon, etc. planlegges lagret i to år for eventuell kontroll av politi. (Om Datadirektivet blir vedtatt å gjelde for Norge)
• Kameraovervåkning får stadig større omfang.
• Fisketilsyn kontrollerer at alle fiskere har løst fiskekort.
• Fjelltilsyn kontrollerer bl.a. at ingen driver ulovlig jakt eller setter opp ulovlige hytter.
• Kommunene kontrollerer at det for eksempel ikke er bygget ulovlige brygger uten tillatelse eller at stabbur er leiet ut uten at disse er tillatt brukt til bolig.
• Tilsyn fører kontroll med næringslivet, oljeaktiviteten, luftfarten, jernbanene, maten, helseforetakene, etc.

Dette ble en heller lang list som neppe er fullstendig. De mange kontrollene er rettet mot alle lag av samfunnet. Blant de som blir tatt er det også representanter for alle yrker og samfunnslag, fra statsrådsnivået til de som koster fortauet. Alle er representert og viser at kontroll er nødvendig i et velorganisert samfunn. Uten kontroll kan vi risikere at det raskt blir mange lov- og regelbrudd.

I året som kommer angir statsbudsjettet at politiet skal kontrollere minst 1,8 millioner biler for fart og rus. Dette er under ¾-deler av alle registrerte biler i Norge som planlegges kontrollert en eneste gang i løpet av året. Er ikke dette veldig snilt mot alle de fartsglade? Da forstår vi hvorfor over halvparten (Tall for 2008) av alle biler til enhver tid kjører fortere enn skiltet fartsgrense, siden det neste ikke er kontroll overhode. Du og jeg skal kontrolleres mindre enn en eneste gang i løpet av 2009. Og om vi ble tatt i å kjøre for fort, kan vi greie å betale den beskjedne boten. Nå vil noen våkne lesere protestere, da vi også har fotobokser som tar bilder av de fartsglade. Ja ganske riktig, men antallet som blir tatt går ned fra år til annet, fordi varselskiltene er blitt bedre og satt nærmere fotoboksene, og flere av de fartsglade har installert fotoboksvarslere. Om få år vil alle de fartsglade ha fotoboksvarslere, slik at fotoboksene da kan passeres i riktig fart.

Hvorfor er det så slik motvilje mot å kontrollere effektivt at farten holdes innenfor angitte trafikkregler fastsatt med hjemmel i lov? Da det ble foreslått i media at alle biler burde utstyres med en ferdskriver, ble det et ramaskrik fra alle de fartsglade. Maken til idioti!?

Det kan være liten tvil om at kontroll i et samfunn er nødvendig. Har vi for mye? Ville det være bedre å fjerne kontrollen i butikkene mot butikktyver og heller øke kontrollen på veiene ved innføring av ferdskrivere i alle biler? Ved tyveri fra butikker går det ikke menneskeliv tapt som i trafikken. Er et menneskeliv i trafikken mindre verdt enn noen stjålne varer fra en butikk?

Har vi noen ledere som i et valgår vil tørre å reise spørsmålet om en bedre kontroll av de fartsglade når de ”fartsglades parti” har nesten halvparten av velgerne som medlemmer? Men muligheten er der, for de som ser realitetene i øynene.

                                                                                   Til topp på side

Fotobokser og fotoboksvarslere

Går fotoboksene ut på dato i løpet av noen få år? Hva blir hensikten med fotoboksene når alle de fartsglade har fotoboksvarslere i bilene sine?  I 2007 ble det innført nesten 200.000 GPS-apparater til bruk i motorkjøretøy. Det er ikke kjent hvor mange av disse som var eller hadde innebygget fotoboksvarsling. Ser vi fremover noen få år er det grunn til å tro at de aller fleste fartsglade vil skaffe seg fotoboksvarsler i bilen sin. Da vil fotoboksene sikre korrekt fart forbi den enkelte fotoboks og mellom strekningsboksene. Dette er og vil for lang, lang tid være en meget liten del av veiene, slik at hele konseptet med fotobokser i realiteten går ut på dato dersom formålet er å redusere farten og derved redusere antall drepte på veiene.

Politidirektoratet ble anmodet om å ta opp kontrollspørsmålet på veiene i lys av den teknologiske utvikling og bruken av fotoboksvarslere. Med nye blanke ark i 2009, blir dette kanskje en av mulighetene til forbedringer. 

Alternativet til fotobokser er installering av en ferdskriver i alle biler. Med en rimelig god kontroll av disse, vil det temme de fartsgalde på en effektiv måte og antall drepte på veiene kunne reduseres vesentlig.

Etikkregler for veitrafikken og aktørene med påvirkningskraft

En løfting av det etiske nivå for de viktige aktører knyttet til veitrafikk er mulig slik at dette kan nærme seg det etiske nivå vi stort sett finner ellers i samfunnet. Et sett etiske regler for veitrafikk vil hjelpe til å eksponere problemstillingene og samtidig kaste lys på mulighetene til forbedringer.  Forutsetningen for at etiske regler for veitrafikken skal kunne ha en betydning, er at de blir utviklet i nært samarbeid med de aktører som forutsettes å følge disse. Da først vil de reglene som utarbeides kunne gi nullvisjonen en større tyngde utover bruken i festtaler. Muligheten er der om de rette bretter opp ermene i 2009.

Overordnet ansvar for sikkerheten på veiene

En gang i 2009 kan vi forvente å få presentert utredningen av et veitilsyn. Et veitilsyn planlegges å få ansvaret for å kontrollere at nye og gamle veier planlegges, bygges og vedlikeholdes slik at de er sikre å bruke. Det vil bl.a. kunne redusere sannsynligheten for at vi får taket i en tunnel eller en stor stein i hodet når vi kjører på veien.

Om vi innen luftfart hadde hatt et tilsvarende tilsyn som veitilsynet, ville de hatt ansvaret for at rullebanene på flyplassene var i orden. Et slikt rullebanetilsyn ville ikke ha noe med flyene, luftromskontrollen, flyvedlikeholdet eller flygerne å gjøre. Tilsvarende innen jernbanedrift, ville et veitilsyn svare til at vi hadde et skinnetilsyn som kontrollerte av jernbaneskinnene var som de skulle. Nå har vi heldigvis et jernbanetilsyn og et luftfartstilsyn. Disse har et overordnet totalansvar for sikkerheten knyttet til infrastruktur, tog, fly og personell. Det er de totale systemer som skal være sikre, ikke bare den faste infrastrukturen.

Det vi trenger er et veitrafikktilsyn med et overordnet totalansvar for sikkerheten på veiene. Dette måtte i tilfelle inkludere vei, kjøretøy og trafikanter i tillegg til de andre tunge instanser som påvirker og gir rammer for veitrafikken.

I dagens Norge er det ingen instans som utøver et overordnet ansvar for sikkerheten på veiene. Vil det i et valgår være noen som ser sine interesser i å argumentere for at et veitrafikktilsyn fikk et slikt overordnet ansvar for sikkerheten? Muligheten er tilstede, for de som tørr og de som vil.

Samferdselsdepartementet sier selv at de har et samordningsansvar for sikkerheten. Hvordan dette utøves kan en se i noen enkle eksempler som bl.a. er utdypet ovenfor:

- Den nesten manglede politikontroll av fart og rus: Hvordan samordnes den i forhold til de drepte og skadde og kostnadene dette gir samfunnet? I tillegg kommer sorg, savn og smerte til alle involverte.

- Bruk av fotobokser blir en teknologi som går ut på dato når alle de fartsgalde får fotoboksvarslere. Hvordan samordnes dette i forhold til en temming av de fartsglade?

- Dagens generelle fartsgrense på 80 km/time er ikke godt begrunnet. Hvordan er denne grense samordnet med fremkommelighet og antall drepte og skadde?

- En ny bro over Hardangerfjorden vil koste 1,5 til 2,5 milliarder kroner. Hvordan er denne investering samordnet i forhold til alternativ bruk av det samme beløp på solide midtrekkverk? (St.prp. nr.2 (2005-2006) sier ikke mye om dette.)

Avslutning

I året 2009 skal den nasjonale transportplan for 2010-2019 behandles i Stortinget. Da legges rammene for veipolitikken for de kommende 10 årene. Muligheten er tilstede for at dette defineres som et ”Sikkerhets10år” hvor sikkerheten på veiene løftes opp og gis den prioritet det fortjener. Da blir ikke målet med 800 drepte og hardt skadde et godt nok mål. Bedre er et etappemål ved år 2020 på 300 drepte og hardt skadde pr. år. Det er fullt mulig, om vi vil!