Aarsskifte 2007/08

Årsskifte 2007/08

Toyota Celica

Drapstallene på veiene for 2007 er foreløpig angitt til 233, eller en drept for hver 1 1/2 dag. I tillegg kommer alle skadde og lemlestede som i antall er som en hel liten småby. Dette må være altfor mange i et sivilisert samfunn.

Dersom en overordnet ser på situasjonen innen veitrafikk og sikkerhet på veiene i Norge, er det flere forhold som trer klart frem:

Det etiske grunnlag for veitrafikk er ikke på plass.

Nye teknologiske muligheter blir ikke utnyttet.

Et klart budskap som stimulerer til varsom kjøring på veiene mangler.

Overordnet organisering har ikke en klar sikkerhetsmessig vinkling.

1. Etikk

Det er en rekke forhold knyttet til sikkerhet på veiene som med fordel kan kobles mot etikk. Hovedspørsmålet i denne forbindelse er om menneskers liv og helse overhode kan balanseres mot fremkommelighet og kjøreglede på veiene. Dersom dette ikke er etisk akseptabelt i vårt sivilisert samfunn, er det mange problemstillinger som faller på plass som et resultat av en gjennomdrøfting og avklaring på dette etiske spørsmål.

Forutsetningen for at etiske regler skal ha noen funksjon, er at disse blir forankret i alle miljøer knyttet til veitrafikksikkerhet. Videre at det må etableres et system for påtale og grensedragning, kanskje i likhet med pressens PFU og deres "Vær varsom plakat".

2. Teknologiske muligheter

Det er i dag utviklet GPS-teknologi som gjør det mulig å registrere den enkelte bils posisjon med stor nøyaktighet. Denne teknologi kan benyttes til å lage en datalogger som registrerer sentrale størrelser som hastighet, etc. i tillegg til posisjon etter samme prinsipp som flyenes ferdskrivere. Disse registreringer kan benyttes på forskjellige måter. Danske forsikringsselskaper knytter disse data til forsikringen. En annen mulighet er å lagre kun siste times kjøring og at dataene enkelt kan avleses av politiet etter eventuelle ulykker på veien eller ved rutinekontroller langs veien. Et slikt opplegg burde på den ene siden være akseptabelt fra et personvern-synspunkt og på den andre siden gi en vesentlig demper på fartsgleden hos de mange.

I sin ekstreme form kan denne teknologien benyttes til å hindre alle biler fra å kjøre fortere enn angitt fartsgrense på stedet. Dette bør også kunne kobles opp til systemer for dynamiske fartsgrenser slik at disse er tilpasset trafikkbildet, kjøre- og værforhold, etc. til enhver tid.

Dersom det velges å gå aktivt inn for Nullvisjonen er muligheten tilstede for dette med dagens teknologi. Det åpner for en vesentlig reduksjon av antall ulykker og drepte i trafikken.

Til topp på side

3. Varsom kjøring

Den dominerende årsak til ulykker på veien har sin rot i trafikantene og da særlig bilførerne. Sikrere biler og bedre veier er begge positive faktorer, men gevinsten kan fort reduseres dersom bilførerne øker hastigheten og risikoeksponeringen i sin utøvelse av kjøregleden. Biljournalister og bilselgere spiller på strenger knyttet til hastighet, akselerasjon og morsom kjøring. En av de dårligste karakteristikker en biljournalist kan gi en ny bil er at den er kjedelig å kjøre. Det mangler imidlertid en klar røst som oppfordrer til varsom kjøring.

En slik klar røst kunne være en påvirkningskampanje for varsom kjøring på norske veier. Denne måtte være intensiv og bruke mange ulike kanaler. Den måtte videre drives over en tilstrekkelig lang tid slik at budskapet fikk tid til å synke inn. Slike kampanjer er gjennomført i andre land som frankrike og Polen med godt resultat. For mange år siden ble det i Norge gjennomført en "Rusken" kampanje for bedre ytre renhold. Den var intensiv og ga et godt resultat.

4. Organisering

Hvem har ansvaret for veitrafikksikkerheten i Norge? Hvem er det som rager opp i mediabildet med veitrafikksikkerhet som fane? Hvem er det som bringer budskapet om varsom kjøring, som er en forutsetning for en sikker veitrafikk?

Dersom vi tar utgangspunkt i frihetsbegrepet og bruker dette i tilknytning til veitrafikk, finner vi to former for frihet som er ettertraktet. Den ene er frihet til fart, akselerasjon og moro på veiene. Den andre er frihet fra ulykker, død og lemlestelse. Ved en nærmere ettertanke vil det være klart for de fleste, at begge disse friheter ikke kan være tilstede på de samme veier til samme tid. Her er det nødvendig å velge. Enten frihet Til og da vil det ikke være frihet Fra. Dersom det i stedet velges frihet Fra må frihet Til fjernes fra veiene. Ansvaret for dette valg ligger ikke hos deg og meg som bilførere, men hos regjering og Storting.

Statens vegvesen med vegdirektør Terje Moe Gustavsen i spissen har ".. ansvaret for planlegging, bygging, drift og vedlikehald av riks‑ og fylkesvegnettet, og for tilsyn med kjøretøy og trafikantar.." Organisasjonsmessig er ansvaret for trafikksikkerhet plassert i tredje nivå under veg- og trafikkavdelingen i vegdirektoratet. Statens vegvesen's ansvar for trafikksikkerheten er ikke tatt godt vare på i tillegg til at det er viktige avveininger som ikke er klarlagt.

Med dagens uklare ansvarsforhold for en sikker trafikk er valget i realiteten frihet Til kombinert med en relativt mild håndhevelse av overtredelsene av trafikkregler. Dersom valget endres til å satse på frihet Fra, forutsetter det at ansvaret for trafikksikkerheten legges på ett definert sted og helt uavhengig av alle utøvende organ knyttet til veier og veitrafikk. Dette vil være i tråd med organiseringen av andre tilsyn i Norge som har sikkerhet som hovedoppgave. Et slikt Veitrafikktilsyn ville det være naturlig at sorterer under det samme departement som Petroleumstilsynet eller Arbeidstilsynet. Alternativet er å legge det under Helsedepartementet som har utgiftene med alle de skadde fra biltrafikken. En pressemelding knyttet til denne problemstilling ble utarbeidet. Denne mulighet ble ikke benyttet av regjeringen da den i stedet etablerte et utvalg for vurdering av et veitilsyn.

Totalt sett er det mange muligheter for en vesentlig bedring av sikkerheten på norske veier.